Erik Osland mener det er avgjørende at politikerne forstår sammenhengene og de potensielle konsekvensene, før forslagene i Havbruksmeldingen blir avgjort.
Etter et travelt og hektisk år ser ørretoppdretteren fra Høyanger frem til et nytt og innholdsrikt 2026. Han er særlig spent på hva som vil skje med næringens rammevilkår. I tillegg til at han ønsker mer politisk fremsnakking av næringen, er det særlig to forhold han er opptatt av; skjebnen til konsesjonsregimet og modellene som benyttes til å bestemme vekst.
– Det som har vært problemet med konsesjonene er at det har blitt lesset på med regler og krav siden konsesjonsvilkårene ble endret. Da fungerer den ikke lenger. Du får ikke brukt MTB’en din, sier Osland til iLaks.
Havbruksfondet er en nøtt
Høyangeroppdretteren mener at det vil være uklokt å avvikle dagens konsesjonsordning, slik Regjeringen har skissert i Havbruksmeldingen. Han vil heller ha en mer fleksibel håndtering av MTB (maksimal tillatt biomasse).
– Man må opprettholde dagens modell med konsesjonene. Dette fordi man må opprettholde vekst, der også Havbruksfondet får inntekter. Kommunene er jo opptatt av at man har en årlig vekst, der man kan kjøpe vekst på en auksjon. Hvordan skal du ellers gjøre det? Regjeringen sitt forslag svarer ikke ut dette og da blir det uforutsigbart, mener han.
Osland utdyper:
– Det er en kapitalkrevende næring, og det vil den fortsette med å være. Dersom man ikke har et papir (konsesjonstillatelse) som en sikkerhet blir det vanskelig. Alle er nok enige i at det er dramatisk å ta bort dette papiret.
– Og så har man ikke noe ordning med Havbruksfondet heller. Næringen mener nok at Havbruksfondet fungerer, legger han til.
Høres fint ut, men
Han er også bekymret for om man klarer å ta inn over seg de fulle og hele konsekvensene av en ny forvaltnings- og vekstmodell.
– En ny modell høres fint ut i Havbruksmeldingen. Men hva oppnår vi dersom den samme forvaltningspraksisen av trafikklysmodellen videreføres og man skal regne på samme måten som før, undrer Osland seg.
Etter Erik Oslands syn fungerer vekstmodellen, i prinsippet. Hans ankepunkt er måten trafikklysmodellen blir regulert på.
– Det vi ønsker er at man ser på modellene. Dette sier Stortinget noe om i forliket til Havbruksmeldingen. Dersom alle produksjonsområdene går i rødt forsvinner jo hele poenget med ordningen. Samtidig vet vi at små justeringer kan medføre at tallene blir grønne, sier han.
– Det verste er dersom man får tidsbegrensede konsesjoner, og lokalitetene går ut på auksjon. Dersom dét skjer vil strukturendringene komme fort, avslutter Osland.
Les også: Håper på avvikling av normprisrådet og etablering av et effektivt havbruksdirektorat
