Nærmarkedet gir mer enn nok aktivitet for børsaspiranten.
Det er en formidabel flåte Frøy disponerer. 19 brønnbåter (hvorav fem er under bygging), 70 servicebåter og fire transportskip. Til sammen ga dette en proforma-omsetning på 1,6 milliarder kroner ifjor. Det er langt foran de nærmeste konkurrentene, Rostein og Sølvtrans.
En 2020-EBITDA på 600 millioner kroner sier også litt om lønnsomheten etter at Frøy og NTS slo seg sammen i april ifjor. Nå vil Frøy emittere inntil en milliard kroner og gå på børs.
Full-service
Virksomhetsområdene inkluderer installasjon og vedlikehold av oppdrettsanlegg, frakt av smolt og fôr, behandling og sortering av fisk, samt kjøring av slaktefisk. Når Frøy definerer seg som «en ledende leverandør innen aqua service», er ikke det å ta munnen for full.
– Vi er den største fullservice-leverandøren. Vi skiller oss fra de andre ved at vi leverer i alle disse tre segmentene, sier IR-kontakt og tidligere aksjeanalytiker Sondre Vevstad i en presentasjon av rederiet tirsdag.
Driverne for aktiviteten er økt etterspørsel idet lakseoppdrett blir mer og mer komplekst. Oppdretterne går lengre ut, mot eksponerte lokaliteter.
Outsourcing
– Vi ser en outsourcing-trend i markedet og vi tror den vil fortsette. Postsmoltstrategien, som mange oppdrettere har valgt, samt at mange flytter oppdrett ut av fjordsystemene, sier Vevstad.
– De store norske oppdretterne har vært og er fortsatt våre viktigste kunder. Vi ser fortsatt et betydelig potensiale sammen med dem. Når det gjelder utenlandssatsing, satser vi på det vi kaller «nær-marked». På Island har de gått fra null til å bli en betydelig oppdretter på få år. I UK er vi av og til, og vi jobber med å få på plass avtaler i Canada. Den eneste regionen vi ikke har planlagt aktivitet i er Chile, sier gründer og konsernsjef Helge Gåsø.
På iLaks’ spørsmål om hvorfor Frøy ikke ønsker å ekspandere i Chile, svarer Gåsø:
– Det er to hovedårsaker til det. Vi føler vi har nok oppgaver der vi har signalisert vekst. Og det har vært usikkert hvor mye utenlandske selskaper kan eie i Chile. Er det 51 prosent eller er det 49 prosent? Det har vært flere rettsaker med norske aktører om dette, sier han, før han legger til: – Vi utelukker det ikke, men har foreløpig ikke planer om å gå inn i Chile.
Les også: Norske brønnbåtrivaler spiller høyt i Chile
Utbytte
– Hovedfokus er organisk vekst, siden vi ser store muligheter både i Norge og utenlands, sier Arne Rødsjø, finansdirektør i selskapet.
Frøy fokuserer primært på organisk vekst og «cash conversion», og lover minst 50 prosent av nettoresultatet i utbytte. Likevel kan de åpne for oppkjøp – hvis forholdene ligger til rette for det.
– På servicebåt har vi vært åpne på at vi kan gjøre det. Vi utelukker det ikke på brønnbåt heller, men da må det klaffe godt med vår øvrige virksomhet. Det er relativt få brønnbåtrederier, og mange av dem er så store, så da må det være noen av de mindre, sier Gåsø.
60 prosent av Frøy-inntektene er fra lange time charter-avtaler (TC). Rederiet har en såkalt backlog, kontraktsfestede avtaler, herunder TC for brønnbåter, på 3,7 milliarder kroner.
Gåsø er ikke spesielt bekymret for at fremveksten av en stor landbasert lakseindustri skal kunne redusere etterspørselen etter Frøys tjenester i årene som kommer.
– Det er store landbaserte prosjekter rundt om. Men vi tror det vil komme vekst i norske fjorder også, for de vil i de fleste tilfeller bli billigere, sier Gåsø.
