Arthur Lyngøy og Ruben Oddekalv ser klare fordeler for lakseoppdrett i lukkede anlegg i sjø – selv om de to har vidt forskjellige utgangspunkt.
De møtes på veien hjem. Etter å ha presentert prototypen av det lukkede oppdrettsanlegget Egget, på et båtbyggeri i Ølve, slår Arthur Lyngøy og Ruben Oddekalv av en prat om bord på båten tilbake til Bergen. Mens Lyngøy er utdannet veterinær, har lang fartstid i oppdrettsnæringen og nå sammen med sin bror Cato er engasjert i utviklingen av Egget, har Oddekalv fulgt sin nå avdøde far, Kurt, som lidenskapelig miljøverner.
Begge er enige om at lakseoppdrett bør skje i lukkede anlegg – i sjø, ikke på land.
– 70-90 prosent av råvarene til fôret er fraktet fra andre siden av jordkloden for å produsere laks i Norge. Hvordan denne ressursen utnyttes og tas vare på er et kjempeviktig spørsmål. I Egget har vi ikke fôrspill gjennom «notveggen», fôr som ikke blir spist samles opp, det samme med fiskens avføring, som er restproduktet etter fôrpelleten. Den norske oppdrettsproduksjonen produserer flere hundre tusen tonn med slam årlig. I dag er dette en ressurs som i hovedsak går tapt. Egget gir tilgang på denne ressursen for videre nedstrøms næringskjeder, slik vi har sett starten på for slam fra smolt/postsmolt anlegg på land. Stikkord er gjødsel, biogass, fôrråvareproduksjon, sier Lyngøy.
Etisk spørsmål
– Hvor mange kilo fisk får du av en smolt du setter ut? Det er klart hvis 15 til 20 prosent av fisken dør før du får slaktet den, blir dette ikke bare et ressursspørsmål, men også et etisk spørsmål. Mye av denne dødeligheten skjer på snittvekt i underkant av to kg. Når en ganger dette opp med antall smolt som går i sjø hvert år, blir dette veldig mye tapt fisk og mat, og representerer lidelse som vi ikke kan akseptere. I tillegg slaktes fisk på lang lavere snittvekter en ønskelig på grunn av helseproblemer, så en får ikke utnyttet smolten for det den er skapt for. Egget reduserer behovet for håndtering vesentlig, og er laget for å møte fisken behov for en trygt og helsefremmende oppvekstmiljø fram til høsting, forteller han.
– Selv om vi har en lang kyst, har vi et begrenset areal her i landet, og det er blitt en kamp om å komme til i kystsonen. Da blir det fort et spørsmål om hvordan en aktør utnytter sitt areal i Allmenningen. Produserer en 4.000 tonn eller 7.000 tonn på en lokalitet? Dette er selvfølgelig koblet til utslipp av slam, når utslippet går ned kan en øke produksjonen på hvert avsatt areal. Så handler det også om at fisken har god helse og slipper avlusningsoperasjoner. Dermed forkortes produksjonstiden og hver MTB produserer mer fisk. For fellesskapet som skal dele ut areal og produksjonstillatelser i Allmenningen, er det selvsagt av stor betydning at den som får rettigheten er en god forvalter i form av verdiskapning og fotavtrykk. Disse forholdene kommer vi ikke forbi som nasjon og næring, og de vil forsterke seg i årene som kommer.
Ovum, Egget på norsk, er det nye navnet til Hauge Aquas satsing på dets nye lukkede anlegg. Foto: Trine Forsland– Kan en også utnytte sjøareal som idag er uegnet for oppdrett?
– Ja, i større grad, men du er fortsatt avhengig av at du har vannutskifting. Så det er ikke gått av mote, bemerker Arthur Lyngøy.
– Og hvis du slipper å sprenge vekk holmer og skjær er det kanskje også et element å hensynta?
– Noe landbasert tar utgangspunkt i areal som allerede er opparbeidet, for eksempel steinbrudd. Dette har et bedre utgangspunkt enn å starte i urørt strandsone. Egget vil være fleksibelt, flyttbart og setter et lite fotavtrykk. Når vi drar opp ankrene, er det ingen som har sett at vi har vært der. Mens for et landbasert anlegg må vi ha en ny istid for å fjerne spor. Det er hugget i stein. Hvilke type areal en er best tjent med at produksjonen skal foregå på, er et sentralt tema. Natur- og landskap som ressurs, er nok stikkord.
Energi
Lyngøy viser også til energibruken, et tema som har blitt svært aktuelt i løpet av denne vinteren.
– Det er rimeligere å forflytte vann i vann, enn å flytte vann opp på land. Så energiforbruk per produsert kilo blir viktig å se på. Fornybar energi er ingen ubegrenset ressurs. Hvordan vi bruker vår fornybare energi til å bygge framtiden er et viktig for Norge, sier Arthur Lyngøy.
Norges Miljøvernforbund har i en årrekke vært en tidvis høylydt kritiker av oppdrett i åpne merder. Men daglig leder og primus motor, Ruben Oddekalv, er en tilhenger av fiskeoppdrett i lukkede anlegg i sjø.
Eksponert
– Vi i Miljøvernforbundet har pekt på flytende lukkede anlegg hele veien, siden vi begynte å snakke om det som et problem. Så vi er veldig for Egget. Og det er to grunner til det:
– Det ene er at du slipper å sprenge flat halve norskekysten for å flytte industrien opp på land. Har du de flytende i sjø så kan du bygge nær som hvor som helst. Du kan trekke de inn i mer beskyttede farvann, du slipper å ligge eksponert for all slags form av uvær. Å flytte vann i vann er et vesentlig billigere alternativ enn å flytte det opp på land, for da må du løfte det, mens i vann flytter du det i sin egenvekt. Så da bruker en nesten ikke energi i det hele tatt. Og det blir et stadig viktigere tema, sier Oddekalv.
