Derfor er NMBU er populært blant akvakulturstudenter: – Vanvittig fin skole

Studentene Olav Aasberg og Anders Walberg Nilssen tror at NMBU har gjort noe smart.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås har opplevd en vekst i antall søkere på 23 prosent for sitt akvakultur-studium i år. Studentene Anders Walberg Nilssen og Olav Aasberg jobber med studentrekruttering for NMBU. Sammen har de også startet studentbedriften ESG Nature Risk, som måler naturrisiko. De er ikke overrasket over at NMBU og akvakultur-studiet er populært.

– Først og fremst er det en vanvittig fin skole, da, smiler Aasberg.

– Men jeg tror det egentlig er NMBU sin vilje til å fornye og modernisere studier som er forklaringen. Vi har for eksempel bioøkonomi, økonomi og bærekraft, utdyper han.

Bærekraft-spice
De to studentene tror at universitetet sitt grep med å koble akvakultur med miljø og bærekraft på en nøktern og jordnær måte har vært vellykket.

– Det må være en viss realisme i bærekraftsarbeidet. Altså, næringen skal jo tjene penger. Det er det som er første misjon. Det at man stadig skal bli litt og litt grønnere. Det tror jeg NMBU har skjønt. At det må være en kombinasjon av realisme, økonomi, teknisk kompetanse og med litt bærekraft-spice på toppen, supplerer Anders Walberg Nilssen.

Aasberg og Nilssen tror også at universitetets fokus på det som skjer utenfor næringen er viktig.

– Nå blir det en liten game changer med EU sine nye direktiver, som andre selskap må ta høyde for. Og der stiller vi ekstremt sterkt, istemmer de to.

Les også: Grieg Seafood har fullt trykk på bærekraftsrapporteringen 

Naturrisiko den nye CO2-en?
Nilssen har en master i industriell økonomi fra NMBU. Om få uker er han ferdig med sin andre master, denne gangen i økonomisk styring og bærekraftsledelse. Studiekompisen Aasberg tar en master i bioøkonomi, med spesialisering i akvakultur. De har begge sett en dreining av bærekraftsorienteringen i akademia.

– Tidligere har fokuset vært på CO2. Det er her kampen skal stå. Men i 2022 kom verdens naturavtale. Her forpliktet alle verdens land seg til å hensynta og verne om natur. Om kun åtte måneder må store selskaper begynne å rapportere for å være compliant, sier Nilssen.

Han er overbevist om at dagens studenter vil ha mye ny kompetanse og kunnskap å bidra med.

– Det er her vi kommer inn. NMBU med sine dagsaktuelle fag har gitt oss en god forståelse av hva som kommer. Rapporter, supplert med kvantitative naturdata, gir oss et solid fundament av informasjon å arbeide med. Ved å ta informerte valg i logistikk-kjeder kan skiftet vi skal igjennom skje på en fornuftig måte, legger studenten til.

Les også: – Det er en næring som lever i og med naturen, mer enn de aller fleste

Global innvirkning
Både Nilssen og Aasberg synes havbruksnæringen er spennende og legger ikke skjul på at de ser for seg en karriere der.

– Det er jo klart at sjømat jo er en klimavinner, og det har potensialet til å være den klimavinneren. Næringen skal gjennom et skifte, der ny teknologi gjør det mulig å drive både til havs og på land. Dette er positivt, men kommer med en skyggeside, et vanvittig materialbruk, sier Aasberg, og fortsetter:

– Dette er den næringen, som jeg kan se nå, som har et momentum, og hvor jeg ikke vet hvordan den skal se ut om ti år. Å være en del av denne utviklingen, hvor beslutningene jeg tar eller bidrar til å ta, kan ha en betydelig innvirkning, er både spennende og motiverende. Det å kunne være med på å skape en slik forskjell er virkelig inspirerende. Her gjelder det å ta gode valg.

Nilssen mener at Norge har to særlige konkurransefortrinn som det er mulig å markere seg på.

– Det er energi og så er det havbruk. Så det å jobbe innenfor det Norge er best på, og da kan du ha et globalt impact på, ved å gå inn i de næringene og gjøre det bra, det er litt den veien jeg har tenkt å følge. Sammen med Olav, smiler han.

Med hjerte og hjerne
De to studentene er heller ikke i tvil om hva unge bør gjøre for å treffe et riktig studievalg.

– Få en spisskompetanse. Det er mitt nummer én råd. Finn ting som du er god på og spesialiser deg der. Og så kan du gjøre «moroting» senere, sier Aasberg.

Han får støtte fra Nilssen.

– Man bør velge både med hjertet og hjernen. Gjør noe har lyst til og kjenner at du har en drive for. Men også noe du tror næringen eller markedet vil etterspørre. For du må etterhvert ha en kompetanse du kan leve av. Det du er god på og det du liker, samtidig som det er noe som man er villig til å betale for, oppsummerer han.