Skreddersøm og automatisering gjennom hele verdikjeden.
Den gråmalte Remøy-båten «Volt Harvest II» ligger fortøyd like ved Napiers knallgule «Taupiri», like utenfor Mowis nye slakteri på Jøsnøya på Hitra.
– Den har gått over Folla i natt. Fisken om bord er 0,5-0,7 grader, forteller Olaf Skjærvik, regiondirektør i Mowi Midt. – Fisken kommer fra lokaliteten Jakobstensvika, like ved Leka i PO7 (produksjonsområde 7 – red. anm.), legger han til.
På den enorme industritomten på Jøsnøya, som ligger i PO6, ligger tre nye fabrikker på rad og rekke. Lerøy sitt slakteri, BEWI sin kassefabrikk og Mowis slakteri. Utenfor Lerøy-anlegget ligger brønnbåten «Kristiansund» fortøyd.
Mowi bruker heller bløggebåter, eller stun and bleed, som de omtaler det som, for å fôre fisk inn i slakteriet.
Fordeler
– Vi har bare stun and bleed båter. Vi slakter for PO7, og da er det en stor fordel å bruke stun and bleed båter, for da er det ikke noen brakklegging på båtene. Det samme kan vi gjøre sørover, forklarer Skjærvik.
Olaf Skjærvik er regiondirektør i Mowi Midt. Foto: Aslak Berge– Vi ser frem til å få store stun and bleed båter i drift. Vi skal bygge, og har inngått kontrakt med Napier om to store båter. Denne tar 300 tonn og de nye tar 750. De er dobbelt så store. Nå må vi bytte båt midt på dagen når vi kjører to skift. Det slipper når vi får nye båter, utdyper han.
Pumpes
Fisken pumpes i slanger under asfalten og inn i slakteriet.
– Vi kan ta 150 fisk per minutt, og fylle 30 trailere daglig, sier fabrikksjef Roar Storseth. Han jobbet tidligere i Norske Skog før han tok fatt på jobben i Mowi.
Mowi ser flere fordeler med stun and bleed:
– Det reduserer stress på fisk, særlig det at du ikke har en brønnbåt som skal frakte den langt. De er komplett tette, biosikkerheten er ganske høy, og så blør fisken ut i kjøletanker om bord i båten – og er nedkjølt når den kommer inn, sier Skjærvik.
– Hva er ulempene?
– Det at den er avlivet. Når fisken er død, har en dårlig tid. Ingen har så dårlig tid som en død fisk, vet du, sier Storseth.
3D-scanning
Skarpe blitz avslører at fisken scannes tredimensjonelt rett etter sløying. Den sorteres i gradere og sendes videre på transportbåndet. Majoriteten av fisken pakkes hel i kasser.
– Vi satser en del på å videreforedle fisken selv, spesielt prodfisken, sier Storseth.
– Det er en høy grad av automatisering i hele produksjonskjeden og egentlig hensyntatt videreutvikling. Det ble bygget for 130.000 tonn på to skift. Det doblet filetkapasiteten.
Fisken som mates inn i filetlinjene blir igjen tredimensjonalt scannet før den finskjæres. Over både pakket helfisk og fileter legges kasselokkene av såkalte koboter, forsiktige roboter som stopper når en kommer nær dem.
Roboter
Deretter pakkes kassene på paller av sterke og presise robotarmer. Til sist manøvreres pallene med trucker over gulvet, inn gjennom slusene og direkte inn i lastebilene.
– Idag er fisken litt over fire kilo. Så det er typisk 4-5’er. Her har vi plass til 16 trailere på lageret. Vi har fått en ordre fra Bergen og skal sette det sammen, sier logistikkleder Roar Letnes.
Det går 891 kasser i en lastebil. 33 paller. 27 kasser per palle.
– Sup-andelen idag er 98 prosent, sist jeg sjekket i morges. Veldig fin fisk. Det er bedre i år enn i fjor, sier Skjærvik.
Han ser flere årsaker til dette. En effektiv vaksine mot vintersår, mindre manetangrep og temperatur.
– Det har vært varmere. Så det er nok en årsak. I fjor var det veldig kaldt, sier han.
Green field
Jøsnøya ble offisielt åpnet 19. juni ifjor. Anlegget er oå 19.000 kvadratmeter.
– Det er jo et green field-anlegg det her. Det var ingen ting her fra før. Vi måtte bygge det helt fra bunnen av, sier Storseth.
– Hvor mye sparer en per kilo fisk på et nytt slakteri versus det gamle?
– Du tenker produksjonskost? Det tror jeg ikke jeg kan gå direkte ut med. Men jeg kan si at produktiviteten blir en annen med et nytt slakteri.
Slakteriet på Jøsnøya erstattet Ulvan, på andre siden av Hitra, som ble solgt til Måsøval. I et rom inne på slakteriet fôres også all fisken i Region Midt.
– Vi fôrer alle sjølokaliteter fra ROC (remote operation centre). Fire stykker – en i hver region, sier Skjrvik.
Det er 41 konsesjoner i Region Midt, som produserer vel 50.000 tonn laks, fra Averøya i sør til Osen i nord.
