– Dere er jo et vidunderlig oversiktlig skatteobjekt for myndighetene

Fish Pool-sjef Søren Martens tror at grunnrenteskatten gir best tilpasningsmuligheter for oppdrettsselskaper med integrert virksomhet.

I romjulen i fjor kunne iLaks avsløre at de største oppdrettselskapene kollektivt har gjort grep for å tilpasse seg grunnrenteskatten som skulle innføres 1. januar. Mowi, Lerøy, Cermaq, Grieg Seafood, Nordlaks og Nova Sea har alle valgt samme strategi: De har lagt inn sjøaktivitetene i egne selskaper.

– Skattemessig er poenget å ha «rene biffer» for kommersielle tillatelser som er foreslått grunnrente på i egne selskaper, og kun ha farming her, ikke settefisk, slakteri etc. altså det som er omfattet av grunnrenten i henhold til forslaget, forklarte en velplassert kilde til iLaks da nyheten ble kjent.

Fish Pool er en regulert markedsplass for handel med finansielle laksekontrakter og er knyttet til Oslo Børs. På et lakseseminar i Florø nylig forklarte Fish Pool-toppen Søren Martens hva han tror blir skattemyndighetenes fokus fremover.

«Nøyere hårklipp»
Svært mange oppdrettsvirksomheter eier hele eller deler av verdikjeden knyttet til produksjon av fisk, for eksempel produksjon av smolt, slakting og foredling. Før skattevedtaket var det lik skattesats på alle leddene i kjeden. Slik blir det ikke lenger. Nå får sjøfasen/matfiskleddet en ekstraskatt på 25 prosent:

– Nå vil næringen bli mer nøye med å sende interne fakturaer. Det vil nå bli viktig «å klippe håret på hverandre». Det blir en motivasjon for å flytte overskuddet bort fra 47 prosenten til 22 prosenten, forklarer Martens.

– Så da går man på en måte fra NM i høyest inntjening i havbruk, til lavest. Dette blir den nye utfordringen, påpeker han.

Som en konsekvens av dette tror Martens at det kan bli endringer i hvordan de børsnoterte oppdrettsselskapene rapporterer inntjeningen:

– Spesielt for de børsnoterte har det tidligere vært viktig å vise inntjening i sjøfasen, sier han.

Martens trekker frem SalMar som et eksempel på det:

– SalMar har jo innimellom kommet med noe gulltall på alt som skjer i sjøen og så har de tapt penger på land. Dette blir det nok en endring på.

Motstridende interesser
Sjefen for Fish Pool er av den oppfatningen at forskjellene i strukturene hos de store, helintegrerte selskapene sammenlignet med de mindre og enklere familieeide oppdrettsselskapene, gir ulik mulighet for hvordan man regnskapsfører og rapporterer kjøp og salg av fisk:

– Mindre familieeide selskaper har ikke motivasjon for å betale én krone mer for pakking for at staten skal refundere 25 øre. Men dersom du får pengene igjen i form av at du eier pakkeriet, er du motivert, sier han.

De store, fullintegrerte selskapene har bedre forutsetninger til å flytte på penger inne i sitt eget system. Martens tror skattemyndighetene frykter at de vil sende høyere regninger til seg selv:

– De integrerte har «ørten» forskjellige produkter og leveranser, og selger mye gjennom datterselskap utenfor Norge. Skattemyndighetene er opptatt av hvor konsernet fastsetter fastpris til en ekstern part, sier han.

– Tilbakeregning av en pris på et bearbeidet produkt avtalt med en kjøper inneholder mange faktorer, kostnader, valutasikring og utbyttegrad. Det blir et sant mareritt for skattemyndighetene å regne tilbake til en laksepris på merdkanten, slår Martens fast.

«Pakkerikanten»
I Florø er ikke de store fullintegrerte selskapene representert, kun mindre lokale oppdrettere.

– Det er jo veldig mye enklere med dere små, som selger sløyd laks levert pakkeri, sier Martens.

– Hvis dere har kontrakter har dere stort sett bare sløyd laks. De fleste selger i spot og har noe finansiell sikring, fortsetter han.

Martens legger til grunn at de fleste i praksis selger ved «pakkerikanten», hvor eksportøren henter fisken.

– Da er det bare å trekke fra slaktekostnader og brønnbåt, og så har du inntekten ved merdkanten. Dere er jo et vidunderlig oversiktlig skatteobjekt for myndighetene, konkluderer Martens.

Slakterirapport med pris
Skatteloven pålegger nå en opplysnings- og dokumentasjonsplikt om pris og avtalevilkår for oppdretterne. Detaljerte regler med normpris og normprisråd kommer i en forskrift til høsten. Martens spår at spillereglene nå blir at man rapporterer detaljerte priser for alle størrelser og kvaliteter man har solgt.

– Men det blir nok unntak for spesielle situasjoner, eksempelvis egne priser ved nødslakt, bemerker han.

For oppdretterne som selger sløyd laks til eksportør blir det å rapportere avregningen med eksportør i alle detaljer.

– Det kan bli ganske enkelt og ubyråkratisk å gjennomføre for sløyd laks. Men mye mer komplisert for selskaper med egen bearbeiding, tror han.

– Greien med en normpris et at den må oppfattes å være en normpris for hele markedet.  Myndighetene må fastsette reglene og pålegge rapportering, i motsetning til dagens Nasdaq-pris som er basert på frivillig rapportering fra 11 store eksportører, forklarer Martens.

Myndighetsstyrt rapporteringsmodell
Martens understreker at oppskriften på hvordan håndtering av normpriser skal gjennomføres skal presiseres i den nye forskriften. Men han tror at det blir en normprismodell som minner om prissetting på olje og strøm:

– I praksis kan myndighetene lage et system der de fastsetter en ukentlig pris. SUP2-3, ORD4-5, Prod 3+, etc, får en standard ukentlig normpris for hele Norge. Og så kan det bli transportjustering, sier han og henviser til de gamle NOS/FHL-prisene.

– Så ganges pris med antall kilo slaktet av hver kvalitet og størrelse og brutto inntekt fastsettes, oppsummerer Søren Martens.