Norske trålere har i tiår etter tiår kastet verdifulle biprodukter (hovedsakelig hoder og innvoller) rett på havet. Åtte trålere har laget linjer som utvinner mel- og oljeprodukter fra fiskeriene, som senere kan inngå som ingredienser i Norges fiskefôrfabrikker.
Tre av disse er Røkke-trålere i «Poseidon»-serien, to er eid av Strand-rederiet i Ålesund. I tillegg har Andenes Havfiskeselskap, Granit- og Ramoen-rederiene trålere med biproduktlinjer.
Samtidig er den norske fabrikktrålerflåten bygget kraftig ned. Rederne fryser i stedet fisken og selger den «rund» i et internasjonalt marked.
Rederiet Roaldnes hadde planlagt å snu trenden. De ønsket at tråleren «Molnes» skulle få filetlinje. Med på kjøpet ville norsk fiskeri- og havbruksnæring få en tråler som leverte råstoff til fôrindustrien. Mer biprodukter kunne inngå i verdikjeden til norske lakseoppdrettere.
Men nå har Nærings- og fiskeridepartementet satt foten ned. «Molnes» får ikke lov til å konvertere fra trål til fabrikktrål-gruppen.
-Konsesjonsforskriften setter imidlertid forbud mot ombordproduksjon. Denne regelen skal blant annet legge til rette for leveranser til den nordnorske landindustrien. Nærings- og fiskeridepartementet mener dette er viktig og tillegger dette vekt selv om «Molnes» også er tildelt torsketrålkonsesjon og strukturkvote med leveringsvilkår til Finnmark, skriver departementet, som likevel åpner døra så vidt på gløtt:
-Nærings- og fiskeridepartementet finner det naturlig å vurdere opphevelse av vilkår om forbud mot ombordproduksjon for fartøy med torsketrålkonsesjon i forbindelse med en eventuell generell gjennomgang av ombordproduksjonsregimet for torsketrålerne hvor også forholdet til leveringsplikten og andre hensyn kan trekkes inn, skriver departementet.
Norsk fiskerinæring har de 20 siste årene blitt stadig flinkere til å utnytte biproduktene fra fiskeriene (hoder, rygger, innvoller og skinn). I 2011, som er det siste året stiftelsen Rubin rapporterte for, ble 620.000 tonn biprodukter utnyttet av en total mengde på 816.000 tonn. Dette inkluderer biproduktene også fra havbruksnæringen.
-Vi er veldig skuffet over beslutningen fra Nærings- og fiskeridepartementet, sier Tore Roaldsnes til iLaks. Han peker på at trålerne har et voldsomt potensial som råstoffleverandør til havbruksnæringen.
-Slike laksepelleten er sammensatt i dag (miks mellom marin og vegetabilsk råstoff), kan en tråler som «Molnes» – gitt at vi bare produserer filet – bidra til produksjonen av 14.000 tonn oppdrettslaks, sier Roaldnes.
Han sier at han har merket seg at departementet så vidt har satt døra på gløtt for prosjektet og arbeider videre med saken.
Overfor iLaks peker han på at det er flere fordeler med prosjektet.
-I dag selger vi nesten all hyse og noe torsk og sei til det kinesiske markedet. Vi hadde ønsket å kunne produsere mer filet direkte i stedet for å bidra til oppbyggingen av den kinesiske filetindustrien, sier Roaldnes. Torsk ønsker han – som i dag – å levere rund til klippfiskindustrien i Norge.
Han understreker overfor iLaks at med unntak av de trålerne som er nevnt tidligere i denne artikkelen, kaster hele den havgående fiskeflåten hoder og innvoller på havet. Samtidig sliter flere av aktørene med linjene sine på sjøen fordi råstoffkombinasjonen ikke blir korrekt. I dag er det hoder og innvoller som brukes i biproduktlinjene. Ved å inkorporere skinn og avskjær, vil produksjonen fungere bedre.
-Flere av rederiene sliter og minst ett rederi har stanset sin biproduktlinje på grunn av dette, sier Roaldnes. Han peker på at det foregår mye teknologiutvikling, men fremholder at en tillatelse til å produsere filet vil være fordelaktig i forhold til biproduktlinjene.
