Denne sommeren har Geir Wenberg gått Nordkalotten på tvers. Her er hans refleksjoner

Når man er ute i naturen sammenhengende lenge får man se og oppleve utviklingen og endringene. Våren og sommeren på Nordkalotten er kort og hektisk for planter og dyr, kortere jo lenger nord og høyere i fjellet man kommer. Dette er årstiden da det skjer mest i naturen vår.

Ekspedisjonen startet 26. juni, da var sommeren godt i gang i lavlandet. Men i slutten av juni/begynnelsen av juli er det på samme tid vår i fjellet.

Dette var en av grunnene til at jeg når jeg skulle være ute lenge valgte akkurat denne tiden på året.

Jeg ville oppleve mest mulig.

Les også: Geir Wenberg snudde livet på hodet: – Jeg satt i Bodøs mest luksuriøse leilighet, men jeg var ikke lykkelig

Jeg har på nært hold fått oppleve vår, høysommer og de første tegn til høst på min to måneder og nesten 1.000 kilometer lange vandring fra Nord-Finland til Sulitjelma midt i Nordland og Norge.

Jeg har sett fuglene bygge reir, eggene klekke og kyllingene utvikle seg til flyvedyktige individer.

Fra midten av august har det ikke vært langt mellom fjell og lirype kullene som jeg har fått observere når de har lettet til lyden av stegenes umiskjennelige raping og kakling.

Jeg har observert små reinkalver fra de var avhengig av å die fra sine mødre vokse seg raske og nysgjerrige på verdenen rundt seg. 

Jeg har fulgt med på bærplantene. Blomstringen og insektenes viktige jobb med bestøvning til jeg kunne nyte modne bær.

Jeg har sett fisken spise seg feit på mygg og andre insekter og gi meg mulighet til å høste fra overfloden i utallige fiskevann og elver.

Det ble noen store flotte eksemplar som ga ett viktig bidrag til kostholdet.

Jeg har opplevd og følt på kroppen svermer av mygg og knott så voldsomme at jeg måtte finne en måte og leve med dem og ikke mot dem. De er en viktig og helt nødvendig del av naturen. 

Men brått avtok mengden insekter og i slutten av juli var deres jobb gjort.

Jeg har hatt alt fra tropevarme, sterk vind, tordenvær, tåke til dagsavis med regn og noen få plussgrader i høyfjellet.

Været betyr mye når man lever ute. 

Det endrer seg hele tiden og kan påvirke valgene man tar underveis.

Været kan være avgjørende i forhold til veivalg, forflytning, humør og motivasjon.

Været utgjør normalt sett ingen fare på sommeren, men man bør uansett ta forhåndsregler og passe på i forhold til for eksempel kryssing av voksende elver etter kraftig regnvær eller valg av teltplass i sterk vind.

Som den gangen da det ble sterk kuling og jeg måtte bryte leir og pakke ned i hu og hast ved grensen mellom Norge og Sverige øst for Helmobotn. Teltet fikk bare en liten revne.

Jeg har følt solen bryte gjennom skylaget og varmen opp kroppen etter dager med regn og dårlig vær, det er da det kjennes hvor stor pris man setter på godværsdagene.

Det har heldigvis vært mange av dem.

Jeg har levd med solen fra den var på sitt høyeste i juni til mørke kvelder i slutten av august.

Man lever med og påvirkes av solen og lyst.

På høysommeren er det lyst hele døgnet på Nordkalotten og sola står høyt på himmelen fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. 

I åpne og høye områder varmer den nesten hele døgnet.

Som da solen på godværsdagene på Finnmarksvidda i slutten av juni brant Mutti og meg ut av teltet på natt morgenen dag etter dag.

Når kveldene mørkner utover i august tilpasses døgnrytmen, man sovner og våkner med lyset.

Etter en tid på tur alene opplever jeg alltid en ro som siger inn over meg. Jeg logger på en måte av den intense og for tiden ustabile verden der ute.

Jeg setter veldig pris på å ha muligheten til å i perioder leve enkelt og bare forholde meg til utfordringene terreng, værforhold og jeg selv gir meg.

Det er noe med å klare seg bare med det jeg kan bære med meg.

Mange spør hvordan det er å være helt alene i villmarka lenge.

Jeg er vant til det, vet hvordan jeg føler og reagerer på å være alene, og så er jeg så heldig at jeg trives i mitt eget selskap.

Naturen i seg selv, det sansene tar inn gjennom syn, hørsel og lukt føles mye sterkere og påvirker meg mer når jeg alene enn sammen med andre.

Det gjør at jeg blir mer bevist på alt rundt meg. 

Ett annet spørsmål jeg ofte får er risikovurderinger og det å ivareta sikkerhet.

Det er viktig å forbedre seg godt. God planlegging gjennom å studere kart og velge fornuftige forflytningsruter er viktig.

Jeg har alltid med meg nødpeilesender og satellitt telefon på tur.

Før jeg drar ut gjør jeg en avtale om å sende en fast OK melding med koordinater som viser min posisjon til noen av mine nærmeste hver kveld innen et bestemt tidspunkt når jeg har slått leir.

Det kan være lurt å ha med ett bærbart solcellepanel til ladding av diverse enheter.

Grunnleggende førstehjelpsutstyr er en selvfølge.

I forhold til sikkerhet generelt er det viktig å tenke seg nøye om i forhold til valgene man tar i dårlig vær, vanskelig terreng eller kryssing av elver.

Raske løsninger eller «snarveier» er sjelden lurt.

Valg av tur utstyr som passer til lange turer sammen med kunnskap om riktig bruk og det å ta vare på og bevare det man har med seg er svært viktig.

Jeg har system og kontroll rutiner som jeg går gjennom når jeg pakker sammen leiren og starter å gå.

Allikevel klarte jeg på denne turen å gå fra fiskeutstyret på Finnmarksvidda.

Selv om Nordkalotten på Tvers har vært en sommerekspedisjon måtte jeg være forberedt på dårlig vær. Jeg måtte være forberedt på perioder med mye regn, tåke, sterk vind og kalde dager i høyfjellet.

Disse tingene må man ha i bakhodet når man velger grunnutrustningen som klær, sko, telt, sovepose og liggeunderlag. 

Mot slutten av turen ble det hull i Goretex-foret i den den ene skoen og den andre hadde en søm som begynte å gå opp. Dette var slitasjeskader. Akkurat disse skoene som bare var inngått før turen startet tålte cirka 800 kilometer. ikke mer.

Teltet som ble brukt fra Abisko til Sulis er et kostbart telt med plass til tre av varianten superlight som veier under halvparten av pro varianter med samme størrelse. 

På slike telt er det spart på mange ting for å redusere vekt. Tynnere teltduk, færre og svakere barduner og fester, tynnere og kortere plugger gjør at teltet har sine begrensninger i vind. Noe som kan bli fatalt om man slår leir på ett værutsatt sted når uværet slår til.

Mitt telt fikk vind skader på turen, men ikke værre en at de lot seg reparere underveis.

Sysaker og lappesaker må være med på lange turer!

Det ble totalt ni grensepasseringer mellom Finland, Sverige og Norge på turen. Det å bo i endel av verden hvor vi kan bevege oss fritt og ubekymret mellom nabolandene har en verdi som gir en rikdom vi ikke må glemme å sette pris på.

Opplevelsene og inntrykkene har vært så mange. All den naturen jeg ikke har sett før. 

Stort sett øde og uberørt villmark så lang øyet kunne se.

Dager og uker uten å se ett eneste menneske.

Endeløse vidder, ufremkommelige skoger, høye fjell, dype daler, vannet i bekker som blir til voksende elver som slynger seg i dalbunnene på sin vei mot havet.

Natur så vakker at man kan bli rørt.

Naturen er ekte, den er både vakker og brutal. Det er noe de fleste mennesker lengter etter. Det fleste har en sterk lengsel etter det ekte.

Oppleve, dele og inspirere. Det er mitt mål.

For meg har Nordkalotten på Tvers ekspedisjonen ett større perspektiv en bare min egen tid og mine egne opplevelser.

Å vandre sammenhengende i Nordkalottens mektige natur i to måneder og nesten 1.000 kilometer har vært ett eventyr. Totalt sett min største naturopplevelse.