Tester med en robotskilpadde som svømmer rundt i merden og filmer både utstyr og fisk, viser seg å gjøre inspeksjonsjobben bedre og mer skånsom enn bruk av dykkere og undervannsfartøy.
Det er SINTEF, NTNU og Tallinn University of Technology som samarbeider om prosjektet, som iLaks omtalte for første gang i februar 2019. De praktiske forsøkene ble foretatt av SINTEF Oceans i et fullskala havbrukslaboratorium ACE, som driftes av SalMar og som en del av EU-prosjektet AQUAEXCEL2020, skriver SINTEF.
Skilpadderoboten som kalles U-CAT er utviklet ved Tallinn University of Technology i Estland og var opprinnelig designet for undervannsarkeologi. Meningen var at den skulle brukes til å undersøke skipsvrak på havets bunn, og den ble derfor laget som en liten og svært manøvrerbar robot. På grunn av disse egenskapene mene forskerne at den kunne brukes i havbruk.
Forsøkene viste at fiskene ikke blir redde og ikke lar seg stresse av robotskilpadden i særlig grad. De svømmer rolig og ganske nær skilpadden, mens forsøkene viser at både dykkere og undervannsfartøy gjør at fiskene holder avstand til inntrengerne (se video som viser forskjellene øverst i saken).
Med slike roboter kan oppdrettere få online oppdatering og overvåking av livet i merden. Robotskilpadden kan også påkobles ulike måleinstrumenter og sensorer.
Å bruke robotteknologi i overvåkning i stedet for dykkere, gjør at overvåkningen kan pågå hele tiden. Dette kan bidra til tidligere respons, større forutsigbarhet, bedre fiskevelferd og lavere dødelighet, mener forskerne.
– Den overordnede meningen med forsøkene var ikke bare å teste skilpadderoboten, men også å undersøke hvilke kjennetegn roboter som brukes i fiskeoppdrettsnæringen bør ha, sier Maarja Kruusmaa.
Hun er professor ved Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU og ved Tallinn University of Technology, og har sammen med Jo Arve Alfredsen, førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, publisert funnene i en vitenskapelig artikkel i Royal Society Open Science.
– Vi har funnet ut at de mest avgjørende kjennetegnene er størrelsen og hastigheten på overvåkingsroboten, mens farge eller mototstøy nesten ikke spiller noen rolle, sier hun videre.
Ifølge Kruusmaa forstyrres fiskene i liten grad fordi robotskilpadden er liten og beveger seg sakte. Det at den ligner på en organisme som lever i havet, spiller ikke så stor rolle som det var forventet.
– Konklusjonen var heller motsatt av våre forventninger: Det at roboten ligner en havorganisme ser ikke ut til å spille noen rolle i det hele tatt. Og det er faktisk en god nyhet; vi behøver altså ikke å gjøre robotene fiske- eller skilpaddelignende. På den måten blir det billigere å utvikle og utnytte roboter i et nytt bruksområde – overvåkning av havsorganismer, understreker Kruusmaa.
