Ved en av bryggene i Tvedalen i Larvik kommune har denne gamle båten ligget fortøyd i åresvis. Nå viser det seg at den tilhører storoppdretteren Mowi.
Båten ble ifølge Skipshistorie.net bygget i 1958 av Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad for Saltens Dampskibsselskab i Bodø, og fikk da navnet «Misvær». I 1991 ble den omdøpt til «Hornsjø» da den ble solgt til Mini-Cruise i Fyllingsdalen/Bergen, selv om det står «Bogøyshorn» på båten i dag. Båten skal ha blitt solgt til Pan Fish i 2004, før det ble overført til Marine Harvest (nå Mowi) i 2009.
– Dette er et fartøy som tidlig på 2000-tallet ble solgt av et lokalt oppdrettsselskap som i ettertid ble innfusjonert i Mowi Norway. Dessverre unnlot kjøper og selger å registrere eierskiftet, og kjøperen solgte deretter fartøyet videre til en ukjent aktør før kjøperen gikk konkurs. Vi har nå fått opplyst at dagens eier er Rolf Andersen. Vi er i kontakt med Andersen for å sikre at han får registrert at han eier fartøyet. Vi er også i dialog med Sjøfartsdirektoratet og Larvik Havn om situasjonen og vil gjøre vårt ytterste for å bidra til en snarlig avklaring, forklarer Mowis kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad til iLaks.
Alejandro Chambi Maldonado i Sjøfartsdirektoratet bekrefter overfor Østlands-Posten, som omtalte saken først, at Mowi står som eier av «Hornsjø».
– Inntil nye juridiske dokumenter er sendt inn vil Mowi være ansvarlige, sier han til avisen.
Dømt for brudd på forurensingsloven
Ved bryggen der Mowis fartøy ligger, er det også oppbevart flere bilvrak. Nevnte Rolf Andersen og Stig Skramdal ble for noen år siden dømt for brudd på forurensingsloven på eiendommen. I 2015 opprettholdt Høyesterett lagmannsrettens dom. Skramdal og Andersen ble dømt til henholdsvis 30 og 45 dagers betinget fengsel. I tillegg fikk Skramdal en bot på 30.000 kroner, mens Andersen fikk en bot på 50.000 kroner, skriver Østlands-Posten.
Da saken var oppe i Larvik tingrett hevdet Andersen og Skramdal at de de driver helt legitim forretningsdrift med omsetning av metall og bildeler.
Andersen eller Skramdal har ikke ønsket å uttale seg til Østlands-Posten, som flere ganger har forsøkt å få en kommentar.
«Vi har derfor heller ikke fått svar på om det finnes planer for å rydde opp på eiendommen som totalt er på 158 mål», skriver avisen.
Frykter båten vil synke
Ifølge Østlands-Posten har Larvik kommune siden 2004 krevd opprydding på området, og totalt har det påløpt dagsbøter på 825.000 kroner. Og det var da Larvik Havn og kommunen mottok flere henvendelser om skipet, at ballen virkelig startet å rulle knyttet til eierforholdet.
I slutten av august tok Larvik Havn og kommunen kontakt med Kystverket etter en befaring av skipet, viser et dokument som iLaks har fått tilgang på.
«På befaringen, som ble avholdt etter henvendelsen, ble det avdekket at skipets generelle tilstand er svært dårlig etter vår vurdering. Det er blant annet registrert korrosjonsskader på skroget og vann i maskinrommet. I maskinrommet er det en ventil (ko-øye) som nå er ca. 20 cm over vannoverflaten. Dersom skipet krenger mer eller tar inn mer vann ved innsig vil det være en fare for at det synker etter Larvik Havn/Larvik kommunes vurdering», skriver de til Kystverket.
I henvendelsen ber de at Kystverket ser på saken, og gir en vurdering så snart som mulig. Kystverket har hjulpet til med bakgrunnsinformasjon om skipet, men mener dette er en kommunal sak.
– Vi har delt myndighet når det gjelder skipsvrak, men Kystverket håndterer større skip eller tilfeller der det er akutt fare for forurensning, sier juridisk rådgiver Anette Solbraa-Bay i Kystverket til Østlands-Posten.
Rådmann Jan Arvid Kristengård sier til Østlands-Posten at de så langt ikke har gjort noe mer med saken etter dommen falt, og at de ikke har tatt stilling til om de kommer til å gjøre noe.
– Denne typen saker er svært krevende, og byr på praktiske, økonomiske og juridiske utfordringer. I utgangspunktet er dette ressurser vi ikke har, og sannsynligheten for at de ansvarlige gjør opp for oppryddingen er generelt liten. Det betyr i praksis at disse kostnadene med stor sannsynlighet må bæres av kommunen på bekostning av andre driftsoppgaver, sier han til avisen.
