Den første av sitt slag: – Skyhøye krav

Nyheter
0

Den første nota laget av gjenvunnet oppdrettsnot er ferdig. Prosjektsamarbeidet håper de kan inspirere andre bransjer.

– Det er fantastiske nyheter. Dette har vært et mål for oss siden vi startet for 16 år siden. At dette er mulig, lover også svært godt for mange andre næringer, sier daglig leder i Nofir, Øistein Aleksandersen.

Nofir har sammen med AKVA Group Egersund Net, Aquafil, Grieg Seafood og Hampidjan utviklet og produsert den første sirkulære oppdrettsnota til lakseoppdrett. 

Det gjøres ved hjelp av resirkulert nylon fra brukte nøter, fiskeredskaper og andre nylonprodukter. Filamentene lages av regenerert nylon fra ECONYL, og prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond.

Harde krav
– Å produsere oppdrettsnøter for de forholdene vi har her i Norge er ikke enkelt. Kravene er harde, og det er ingen rom for feil, sier Aleksandersen, som også leder prosjektet.

Strikkemaskin med regenerte filamenter

Oppdrettsnøtene må tåle ekstreme forhold i norske farvann, og prosjektet har tatt seg tid til å sikre at alle materialer lever opp til disse standardene. 

I tillegg skal den islandske redskapsprodusenten Hampidjan også produsere en not, som behandles med samme coating og som settes ut parallelt.

Nøtene skal snart sjøsettes ved Grieg Seafood sine anlegg.

Nofir har jobbet med gjenvinning og oppsirkulering av kasserte fiskeri- og oppdrettsnøter siden 2008. Han lar seg imponere over arbeidet partene i samarbeidet har lagt ned hittil.

Bidrag
– Vi hadde virkelig ikke trodd at dette var en mulighet da vi startet opp. At vi nå ser på to næringer som er ledende på sirkularitet og veldig mange bærekraftsfaktorer er stort, og vi er glade for vårt bidrag til dette.

Nofir har også selv egne prosjekter med produksjon av blant annet fotballmålnett, lastesikringsnett og andre produkter av kassert redskap. For Aleksandersen er det særlig ett avgjørende læringsområde fra arbeidet hittil.

– Generelt er inngangskostnaden for de av oss som satser på denne typen bærekraftsprosjekter høye. Det koster mye med forskning og utvikling, og det er tidkrevende å forene gode krefter for å få tilstrekkelige resultater, sier Aleksandersen og føyer til:

– Det hadde vi ikke klart uten økonomisk støtte til prosjektet. Den mest avgjørende delen er om oppdretterne i stort kommer til å velge de mer bærekraftige alternativene når de kommer.