Insektoppdretter Kees Aarts mener at matvaresystemet er «ødelagt i sin nåværende form».
Grunnleggeren av den nederlandske insektprodusenten Protix er opprinnelig utdannet luftfartsingeniør. Han er en del av en ny generasjon gründere som mener selskapets misjon har like stor betydning som bunnlinjen. Kees Aarts avduket Protix’ anlegg for insektproduksjon i Bergen op Zoom, Nederland, i fjor. Protix har allerede fôrgigantene Skretting og Nutreco som store kunder innen laks.
På fabrikken brukes svarte soldatfluelarver som fôralternativ, valgt fordi arten er godt egnet for vekst i stor skala.
Ny proteinkilde
Protix har hentet inn millioner fra Rabobank Group, AquaSpark, Brabant Development Agency, samt fra private investorer. Håpet er å åpne opp en ny proteinkilde i stor skala for oppdrettsfôrindustrien, noe som kan bidra til å bygge bro over det fremtidige proteingapet.
– Vi tar inn 200 tonn avfall per dag på anlegget, og produserer 15 tonn fôringredienser per dag, sier Aarts til iLaks.
– Vi forbereder utvidelsen av vår produksjon i Nederland. Dialogen med leverandører og investeringspartnere er i gang, legger han til.
Aarts sier at selskapet skiller seg ut på to hovedmåter: Skala og kostnad.
– Vi har som mål å fremme og implementere markedet med den kvaliteten vi har. Vi har noen spennende fremtidige kontrakter, sier han.
Utarmet
Selv om han er lidenskapelig opptatt av sine grønne referanser, erkjenner Aarts at det også må være et realistisk produkt.
– Vi har blitt ropt på før av stakeholders at insektindustrien ikke skal kreve for mye, sier Aarts.
Aarts mener at «matvaresystemet er ødelagt», i sin nåværende form. Dette er fordi det «ekstraherer», derfor er det «utarmet».
– En fremtid eksisterer eller så er det slutten, sier Aarts. – Så å gjenopprette skog, sirkulær fremtid for alle, ikke forurense, ikke ødelegge, og la oss lage noe som er regenerativt.
– Nå er laks et flott produkt. Du kan oppdrette det i et miljø der det tar så mye energi. Bør du sørge for at fôret er så bærekraftig som mulig? Kan insekter gjøre det? Ja, da er det en god løsning.
Høy pris
Aarts erkjenner imidlertid at prisen er et problem for noen.
– Hvis jeg i dag tilbyr et lavere fotavtrykk som ikke forurenser, føler jeg på at adopsjonen er treg, bare på grunn av prisen, sier han.
– Det er selvølgelig vanskelig å omfordele marginer over hele verdikjeden. Hvis jeg var i en posisjon i en verdikjede hvor jeg kunne høste fordelene av et overskudd, og noe annet kunne hjelpe meg å få ned fotavtrykket i retur mot høyere kostnader, er det en vanskelig beslutning, sier han.
– Noen ganger må du samarbeide for å si at innovasjon er kostbar. Jeg forstår at det ikke er en enkel oppgave, legger Aarts til.
Som mange andre har Protix blitt rammet av Covid-19.
– Vi hadde ti lastebiler som ikke kunne levere til Storbritannia. For oss er det enormt. Det er hundretusener av euro tapt, sier han.
Men han ser fremover, og er trygg på utviklingen.
Lang sikt
– Vi har nå bygget et stort produksjonsanlegg med 100 prosent kapasitet. Vi kan nå levere tusenvis av tonn proteiner til industrien. Jeg vil gjerne at majoriteten går inn i laksebransjen. Vi vil gjerne delta i en mer aktiv samtale der og si: hvordan kan vi hjelpe deg i år, og selvfølgelig er dette året ikke det letteste, men jeg skal produsere de neste 20, 30, 50 årene. Fabrikken er bygget, sier Aarts.
Han sier at selskapet allerede har levert «tusenvis av tonn protein».
– Det er en begrenset mengde kapasitet på et gitt tidspunkt den er inngått. I år kan vi si at en kanskje kan ta en større reduksjon på prisen, men neste år gjør vi det annerledes. Litt dynamiske priser for å fullføre overgangen, implementere ingrediensene, det ville være fantastisk, sier han.
– Vi har bevist vår operasjonsevne, det er en viktig milepæl, sier Aarts.
– Laksen er en stor mulighet, siden det er en fisk av høy kvalitet, det er mye FoU og innovasjon. Det er et sterkt grunnlag. Bedriftene er allerede kunnskapsrike om forskning som hjelper hvis du kommer med nye ingredienser, konkluderer han.
