– De overlater jo alle problemene til SalMar. Jeg er ikke trygg på at styret tar situasjonen alvorlig

Hans Martin Storø holder styret erstatningsansvarlig.

På den kommende ekstraordinære generalforsamlingen i NTS er det blant annet selskapets håndtering av gjelden som kommer på dagsorden. Den tidligere foreslåtte styrelederen, og han som snudde flertallet til Gåsøs fordel i første runde, Hans Martin Storø, varsler de vil følge svært nøye med på hvordan styret i NTS forvalter verdiene og ivaretar aksjonærene fremover.

Det forelå forslag til en løsning på gjelden i NTS i forbindelse med Salmonor og Norway Royal Salmon. Gjennom et salg av Salmonor til NRS skulle to tredeler gjøres om til aksjer og én tredel i kontanter, ifølge Storø.

Likvide midler
NRS hadde ved årsskifte rundt én milliard kroner i likvide midler, ifølge Hans Martin Storø, som legger til at NRS har eiendeler som kan realiseres til en verdi på rundt to milliarder kroner. Storø mener det også kunne vært hentet inn ny kapital gjennom en emisjon i NRS.

– Med å selge Salmonor til NRS kunne verdiene i NRS ha blitt realisert, og pengene brukt til uavkortet å gjøre opp med NTS. Samtidig ville NTS beholdt sin eierandel i NRS. Det hadde vært en enkelt måte å realisere 30 prosent i Salmonor på, sier Hans Martin Storø.

En slik løsning har ikke fått tilslutning fra de som nå har flertall i styret i NTS, noe Storø i utgangspunktet har forståelse for.

Blokkerer løsning
– Budet fra SalMar blokker for den transaksjonen som er avtalt mellom NTS og NRS. Det kan sies mye om den transaksjonen. Jeg deler nok styreflertallet sin holdning om at det ikke nødvendigvis ville vært den beste løsningen, men man må ha et bedre alternativ på bordet, om dette alternativet skal forkastes. Og det er ikke til nå lansert. Da har man ikke noe alternativ til det å sitte med en med en gjeld på fem milliarder på konsernnivå, noe som ikke er bærekraftig, sier Storø.

– Forslaget å selge Salmonor til NRS var en måte å løse gjeldsproblemet til NTS på, som nå er blokkert. Jeg har ikke vært noen forkjemper for det. Det kunne vært en bedre måte å løse det på.  Det var under de rådende omstendighetene én måte å gjøre det på. Når det er blokkert uten andre løsninger på bordet, så sitter en fortsatt med samme gjeldsproblem, sier Storø.

– Det er viktig å legge til at alle disse budrundene også har blokkert for alle muligheter for emisjon i selskapet, som kunne gitt penger i kassen til NTS, sier han.

Alvorlig situasjon
– Jeg mener dette er en alvorlig situasjon det må tas tak i. Det er klart når en føler seg utrygg på at styret faktisk gjør det. Da er det klart at man må gjøre det som er nødvendig for å presse frem konkrete tiltak for å løse problemet. Det er ytterligere tiltak et mindretall kan sette i verk, dersom dette ikke hjelper. De fins jo, sier han.

– For oss som har sterkt tro på selskapet, og finner at budet SalMar har fremmet ikke gjenspeiler de underliggende verdiene i selskapet, så er håndteringen av driften og den økonomiske forvaltningen mye viktigere, enn for de som nå sitter i styret og har akseptert budet. De overlater jo alle problemene til SalMar, mener Storø.

Holder styret erstatningsansvarlig
– For vår del kan vi i verste fall komme i en sitausjon der vi må være med å dekke opp en kriseemisjon, om nå det nye styret ikke iverksetter nødvendige tiltak for å løse gjeldsproblemene før de løpende gjeldsforpliktelsene forfaller. Med dagens eierfordeling kan vi ikke risikere utvanning om vi skal videreføre vårt eierskap med Salmar som en 50,1 prosent medeier.

– At vi da må faktisk kunne følge opp den sviktende forvaltning som de i såfall driver, og i verste fall kunne gjøre styret erstatningsansvarlig for det, dersom de ikke utfører de pliktene de har som selskapets styre i å ivareta selskapets økonomiske forvaltning på en forsvarlig måte. Og at de da kan sette oss i en tvangssituasjon der vi må delta på en større emisjon for å opprettholde vår eierandel eller bli vannet ut, sier Storø.

Den totale netto rentebærende gjeld, for hele NTS-konsernet, var 12,6 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal.

Kjøpte seg opp
Etter den første ekstraordinære generalforsamlingen i januar satt Storø i stolen i kort tid. Støttespillere til den såkalte Rørvikgruppen, kjøpte seg opp i selskapet og fikk vippet flertallet, og Storø ut av styrestolen.

Nå når du ser alt i ettertid, angrer du på at du i det hele tatt tok på deg denne oppgaven?

– Jeg fikk en forespørsel om jeg kunne påta meg styrelederoppgaven, og prøve å megle sammen en løsning som kunne forene partene. Det gjorde jeg et helhjertet forsøk på, men de som ønsket at jeg skulle påta meg den oppgaven, avviste deretter å drøfte mulighetene til løsninger. Da tok jeg konsekvensen av det, og trakk vår støtte til styreforslaget, sier Storø.

Les også: Guntveit Holding og Storø kjøper mer i NTS

Så kjøpte du deg opp i selskapet. Angrer du på det kjøpet nå?

– Når det gjelder kjøpet av 90.000 aksjer som Guntvedt Holding AS gjorde, reflekterer den prisen vi betalte den verdivurderingen vi har på selskapet. Om andre involverte parter håndterer selskapets forvaltning på en rasjonell måte, vil dette kjøpet bli en god investering i et langsiktig perspektiv. Vi hadde en gjennomsnittskostnad på 122,80 for aksjene, og vi har ingen intensjoner om å selge våre aksjer til en så lav pris som 120 kroner, slår Hans Martin Storø tydelig fast ovenfor iLaks.