Nei til konsesjon – Nei til lån – Nei til slam. Det stopper ikke Torrissen.
I disse dager jakter de to gründerne på nye fem til femten millioner kroner i frisk kapital. Dette skal brukes for oppskalering til pilotproduksjon. Veien videre til å etablere fabrikk i Meløy skal ikke være enkel for de to.
Det ble fra Nova Sea søkt om fire forskningstillatelser for å utvikle fôrvareprodukter fra larvene.
– En slik tillatelse ville gitt oss mulighet til forskning og produktutvikling i en ti-års periode. Ole Torrissen mener det hadde gitt Ecoprot gode muligheter til å utvikle superbe protein- og fettprodukter.
Nei til konsesjon
Denne søknaden ble nylig avslått i Fiskeridirektoratet. Ecoprot, i samarbeid med Nova Sea, gir ikke opp av den grunn og har nå klaget på avslaget.
Les også: Soldatfluelarvene på Åmøya vil mette 10.000 tonn laks
– Slik vi leser teksten i avslaget ser det mer ut som om de hadde bestemt seg for at det ikke skal tildeles flere forskningstillatelser. Så har de prøvd å finne argumentasjon på at det er mulig å avslå. Vi synes det er litt snodig, sukker Ole Torrissen.
– For noen år siden år siden ble skrytt mye av hvor mye innovasjon som ble skapt av forskningstillatelser. I dag sier det ikke er innovasjon som er hensikten, men kun forskning. Ser vi på det som er tildelt av tillatelser, er alle industrielle forskningstillatelser, mener Ole Torrissen.
Asbjørn Torrissen.Vanskelige banker
Første kritiske fase var mellomfinansiering. Torrissen opplever ikke akkurat at pengene sitter løst. Vi har tilsagn på tilskudd fra innovasjon Norge, men pengene blir først utbetalt når investeringene er gjort.
– Man hører jo ofte at det er tilgang på kapital, men den er ikke lett å få tak på. Bankene er jo helt fraværende. De tar jo overhodet ikke noen risiko, sier en oppgitt en Asbjørn Torrissen.
Storebror Ole Torrissen følger opp den manglende risikoviljen hos bankene.
– Vi er jo overrasket. I den fasen hadde vi egenkapitalen på plass. Selv med en transporterklæring med garanti i tilsagnet fra Innovasjon Norge var det ikke mulig.
En mellomfinansiering på tre-fire millioner var ikke mulig å få fra bankene, sier Ole Torrissen. Løsningen ble at familieselskapet Romar Invest mellomfinansierte til en rimelig rente.
Asbjørn Torrisen i produksjonslokalet til Ecoprot i Meløy.Et idiotisk lovverk
Foruten tilskuddet har Ecoprot fått tilsagn på til sammen 12,4 millioner kroner. Dette inkluderer også 700.000 kroner fra MABIT på bruk av slam som fôr til larvene.
I regionen rundt Ecoprot er det hele tre settefiskanlegg som enorme mengder slam. Larvene vokser svært godt og raskt av slammet. Det er en rimelig ressurs, og ville vært en veldig god utnyttelse i en sirkulær økonomi.
– Slammet fra settefiskanlegg inneholder omtrent dobbelt så mye fett og proteiner som det er i et standard kyllingfôr i dag. Det er mye god næring som nå går til spille, eller sendes med båt til Vietnam.
I disse blå kassene nyter larvene i dag fôr hovedsaklig fra utgått frukt og grønt og fordervet melk fra matbutikker.EU-reglene setter en stopper for det i dag.
– Det er et ganske idiotisk lovverk, som ikke tar hensyn til at insektslarver er konstruert for å leve på slam. Vi trodde og håpet på en kunnskapsbasert forvaltning her i landet. Det er ikke kunnskapsbasert, men EU-regelbasert, sier en oppgitt havforsker Ole Torrissen.
Hadde de kunnet brukt slammet, kunne de vokst raskt og effektivt.
– Bare med slammet fra de lokale settefiskprodusentene, spedd på med litt tang og tare ville vi vært raskt opp i målet på 30.000 tonn. Det ville vært en økonomisk god produksjon, sier Ole Torrissen.
Store menger slam, som for eksempel fra Helgeland Smolt, avd. Reppen kunne blitt brukt til larvefôr. Foto: Christin HillerSkal være som klegger
– Noen må ta ansvar for å endre regelverket. Vi har tatt dette opp først med Mattilsynet. De konkluderte med at dette ikke var deres bord. Det måtte til departementet. Så fikk vi vår lokale senterpartirepresentant til å stille spørsmål til statsråd Bollestad.
Hun toet sine hender og skjøv saken tilbake til Mattilsynet. Dermed tok de på ny kontakt med Mattilsynet og har nettopp hatt et møte.
– Der sa de de at de skulle se på muligheter igjen, men var lite optimistisk med tanke på å få endre EU-regler. Men vi har tenkt å henge på de som noen klegger for at det jobbes for en regelendring, sier Ole Torrissen.
– Hadde vi ikke brukt egne penger og midlene fra MABIT, ville vi ikke hatt den kunnskap og dokumentasjon på at det kan brukes risikofritt. Det inneholder ingen skadelidende produkter, sier Torrissen.
– Det er kun et idiotisk regelverk begrunnet i en annen produksjonsteknologi. Vi håper jo at fornuften seirer til slutt. Det er jo ren idioti å kaste en så verdifull ressurs sier Ole Torrissen.
Entreprenørskaps-gener
Familien Torrissen fra Halsa i Meløy er full av entreprenørielle gener. Ole Torrissen har fått sin bestefars navn. Bestefar Ole Torrissen etablerte etter andre verdenskrig et stort fiskebåtrederi. Hva er ikke mer naturlig da, enn å kalle stoltheten av et fartøy for «M/S Ole Torrissen».
Kilde shipspotting.com – «M/S Ole Torrissen» ble bygget i 1942 og hadde hjemmehavn på Åkrehamn.Torrissen-rederiet avviklet fiskebåtdriften helt i 1990. Da gikk de på land for godt og satset mye på oppdrett av laks og ørret. Et utall selskaper har spunnet ut i Meløy av familien gjennom flere generasjoner.
Tross motgang er brødrene tydelig på at de vil nå målet. Ny fabrikk planlegges på Galtneset ikke langt fra Halsa. Spaden er planlagt satt i jorda tidlig neste år, og skal være i drift i 2023.
Ole og Asbjørn Torrissen sier selskapet skal gå i balanse neste år, og med overskudd i år 2023. Da blir det litt til pensjon, smiler de to.
Ole Torrissen og Asbjørn Torrissen.
