Nå mener de at deres storskala forsøk med bruk av storsmolt viser at det å bruke mer tid på utvikling av smolten på land kan være med på å revolusjonere bransjen.
– Ikke bare har vi vist at bruk av storsmolt kan redusere kostnadene, men det kan også være med på å redusere konflikter med villfiskbestander og generelt bidra til at oppdrett setter igjen et mindre miljømessig fotavtrykk i naturen, sier daglig leder i Letsea Kristian Johnsen entusiastisk til iLaks.
Billigere produksjon
Ifølge Johnsen produserte de altså slakteklar laks som kostet én krone mindre å produsere per kilo fisk enn hva som var tilfelle når de brukt mer ordinære produksjonsmetoder.
– I stedet for å benytte eksisterende veksttabeller, ga vi fisken fôr etter apetitt. Den spiste så mye fôr at vi var redde for at den skulle være overfôret.
– Men da fisken var slakteklar viste det seg at fôrfaktoren var under 1,0. Og det er jo mildt sagt bra, påpeker Johnsen.
Én sentral årsak til at de klarte å gjøre produksjonen mer økonomisk til tross for at de hadde lot smolten vokse mer på land før utsettingen, var at de likevel klarte å gjøre dette på svært kort tid.
– Fra vi la smolten i karene på land til de var store nok til å settes ut i merdene, altså 500 gram i snitt, tok det bare fire måneder.
– Gir mer fleksibilitet
Siste ledd ble deretter gjennomført i det aktuelle forsøket da laks med en snittvekt på 5 kg ble slaktet etter bare åtte måneder i merdene. Det gir en vekstfaktor på småpene 4. Snittet på landsbasis ligger på 3.
– Dermed kan man oppnå turnover på 9 måneder, noe som gir veldig mye mer fleksibilitet med tanke på når tid smolten kan settes ut i havet, forklarer Johnsen, og utdyper:
– Det kan gi økt produksjon og økt arealutnyttelse og slik sett bidra til at næringen kan vokse på en mer bærekraftig måte, samtidig som man i utsatte områder kan unngå å sette ut smolten i perioder hvor vill laksesmolt ikke er i ferd med å vandre ut i havet.
Den reduserte tiden i havet gjør fisken mindre eksponert overfor lus og andre patogener. Den største gruppen storsmolt gikk gjennom hele sjøfasen uten avlusing. På disse ble det bare benyttet rognkjeks og luseskjørt.
– Kan bli mer lønnsomt
Det som også bidrar til å gjøre disse forsøksresultatene unike er at Letsea har kapasitet til å utføre fullskala forsøk samtidig som de har kontrollforsøk i lukkede småskala merder på 5 ganger 5 meter.
– Det er jo mange som har ment at det å jobbe med storsmolt er mer økonomisk krevende enn ved tradisjonelt oppdrett. Men her har vi altså vist at dette ikke nødvendigvis trenger å stemme.
Og bruk av storsmolt har potensiale til å bli enda mer lønnsomt. Avdelingsleder og medansvarlig for forsøket, Tor Hugo Hestnes, påpeker nemlig at de har rom for forbedringer med tanke på å effektivisere prosessen.
– Det handler om den systematiske optimaliseringen punkt for punkt. Det er den evige prosessen som bidrar til bedre vekst og bedre overlevelse, samt bedre kvalitet. Da får man jo et bedre produkt, som igjen fører til bedre inntjening, sier Hestnes, og illustrerer:
– Tradisjonelt setter man jo gjerne ut enten høstsmolt eller vårsmolt. Men da ender man opp med å få et utbud som blir konsentrert rundt to årstider. Med bruk av storsmolt kan man i større grad regulere utbudet slik at det blir jevnere utover året.
Det kan rett og slett bli enda mer kostnadseffektivt?
– Absolutt, svarer Hestnes.
En av verdens største
Med 112 forskningsmerder kan Letsea skryte av å være innehaver av en av verdens største forskningsstasjoner av denne typen. En bransje med et enormt uutnyttet vekstpotensiale og store operasjonelle problemer har derfor gjort bedriftens tjenester svært ettertraktede.
Fra årene 2012 til 2015 har Letsea tidoblet omsetningen, fra 20 millioner til drøyt 200 millioner kroner.
– Vi får stadig vekk etterspørsler, og vi har stort sett alle forsøksmerdene fullbooket gjennom året, forteller daglig leder Johnsen.
– Du kan si at bransjen er inne i en kreativ fase, hvor man søker nye løsninger på gamle problemer. Slik sett er vi jo godt posisjonert også for framtiden.
Bodøværingen håper nå at forsøkene deres skal få konkrete resultater for næringens del.
– Hele ideen med dette forsøket var jo å se om vi kan redusere tilvekstfasen, og det mener jeg jo at vi har gjort. Så får vi håpe at dette er kunnskap som næringen vil kunne dra nytte av, avslutter Johnsen.
