De jobber tett på trafikklysordningen. Dette tenker de om å skrote den.

– Det er klart at det kommer til å kreve en stor omstilling i næringen, sier Knut Wiik Vollset i NORCE. Forskere som jobber med lakselusa og dens påvirkning på villaks er positive til regjeringens kvote-forslag.

Havbruksmeldingen ble presentert like før påske, og oppdretts-Norge er i full sving med å sette seg inn i regjeringens nye retning for næringen – før meldingen skal behandles i Stortinget i juni. Det samme er forskningsinstituttene.

Eksperter fra ulike institusjoner står bak arbeidet med luseovervåkningen og anbefalingene som regjeringen legger til grunn, når de deler ut røde, gule eller grønne lys langs kysten. Annethvert år avgjør fargen om oppdretterne i et område får lov til å øke (grønt lys), opprettholde (gult lys), eller må redusere lakseproduksjonen (rødt lys).

Nå foreslår regjeringen å skrote trafikklysene, og heller regulere lusepåvirkningen gjennom omsettelige kvoter for luseutslipp. Forskerne er tilbakeholdne med å si for mye om grepet før de har fått satt seg grundig inn i meldingen, men letter likevel litt på sløret.

– Mer transparent for oppdretter
– I utgangspunktet er jeg positiv til en sånn tanke, da det gjerne er mer transparent for oppdretter å forholde seg til noe de vet at de må oppnå for å få det som tilsvarer “grønt lys”. I dagens system er det ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom utslipp og fargelegging, sier NORCE-forsker Knut Wiik Vollset.

Villaks-eksperten har studert påvirkning fra lakselus i en årrekke, også som nestleder og leder av ekspertgruppen som vurderer risikoen for luseindusert dødelighet på villaks. Gruppen består av forskere fra institutter som NORCE, Universitetet i Bergen (UiB), Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet.

I 2024 vurderte de at kun tre av landets produksjonsområder (PO) hadde lav risiko for lusepåvirkning – altså en luseindusert dødelighet på under ti prosent, som gir grønt lys. Åtte områder hadde moderat risiko, PO3 (Karmøy til Sotra) hadde høy risiko – mens PO9 (Vestfjorden og Vesterålen) lå mellom lav og moderat risiko for påvirkning.

Les også: – De mindre oppdretterne i PO3 og PO4 kan bli de største taperne

– Kan næringen greie å holde seg innenfor en lusekvote som er basert på grønt lys i trafikklyssystemet?

– Jeg har troen på at det er fullt mulig å få til lusenivåer på et bærekraftig nivå. Men det er klart at det kommer til å kreve en stor omstilling i næringen. Det er kanskje også det som er intensjonen her, at det er et ønske fra forvaltningen og regjeringen at det skal skje en omstilling – og det relativt raskt, sier Vollset – som understreker at han ikke har rukket å lese hele Havbruksmeldingen i detalj.

Finnes noen fallgruver
Vollset påpeker at et lusekvotesystem vil ha samme formål som dagens regulering. Til syvende og sist handler det om å holde luseutslippene i et område på et akseptabelt nivå.

– Fra politisk hold er det indikert at sjøørret skal inn i systemet. Med en lusegrense trenger man ikke å ha én indikator for laks og én for sjøørret, men kan i større grad bake dette inn i reguleringen. Sånn sett forenkler man til en viss grad forvaltningssystemet, sier han.

NORCE-forskeren nevner også noen fallgruver som han mener at man bør ta høyde for med regjeringens endringsforslag.

– Om man flytter fokus over til lusetellinger på oppdrettslaks og antallsestimater for å beregne luseutslipp, blir det enda viktigere å ha systemer som sikrer at disse tellingene og estimatene blir så riktige som mulig. Så er det dette med kvoter: Om disse skal kunne selges og kjøpes, og insentiver knyttet til det. Dette blir noe som økonomer og samfunnsforskere må diskutere, og finne frem til gode, robuste løsninger for, sier han, og legger til:

– Det viktigste er at det blir et system som både oppdrettere og andre interessenter har troen på, og stoler på når det blir implementert. At de fleste er enige i at det er en god måte å gjøre ting på. Det er mye samfunnsøkonomi knyttet til dette, som gjør det til et vanskelig tema.

Les også: Thommessen-partner om Havbruksmeldingen: – En sveitserost

Skeptisk til MTB-grep
Geir Lasse Taranger er forskningsdirektør for akvakultur, marint miljø og teknologi på HI. Som medlem av Havbruksutvalget, som står bak NOU 2023:23, er han fornøyd med at regjeringen har tatt til seg utvalgets forslag om å innføre lusekvoter.

– Å innføre en lakseluskvote som et bedre virkemiddel for å få ned luseutslippene er jo fornuftig, sier han til iLaks, og påpeker at dette også ble anbefalt av Myklebust-utvalget.

Les også: – Viljen og evnen er så til de grader til stede, men vi må få muligheten til å komme i gang

Taranger sier at HI snart vil komme med et offisielt høringssvar til Havbruksmeldingen, men uttaler seg om regjeringens forslag på et overordnet nivå:

– Det er en del grunnprinsipper som går i en fornuftig retning, med større grad av at man skal kunne øke produksjonen hvis fiskevelferden er god og miljøpåvirkningen akseptabel. Det vi er veldig usikre på, er en del av de andre grepene, sier han.

Som et eksempel nevner Taranger forslaget om å fjerne selskaps-MTB, og hvordan man da skal ivareta hensynet til regionale effekter av andre påvirkninger – og reguleringen av næringen i storskala.

– Vi vil nok se nærmere på dette, og kommentere på det faglige grunnlaget for å gå såpass radikalt til verks som meldingen legger opp til. Den går mye lenger enn det både NOU-en og Myklebust-utvalget anbefalte. Selv om en god del elementer er i tråd med disse, er det en del grep her som vi er usikre på det faglige grunnlaget for, sier han.

Les også: Reaksjoner om Havbruksmeldingen: – Dette er en radikal omlegging

Ikke kraftig nok?
HI-forsker Anne Dagrun Sandvik har også jobbet tett på trafikklyssystemet, og er i likhet med Taranger en av forfatterne bak rapporten “Fra rød til grønn kyst”. Hennes førsteinntrykk er at forslaget om lusekvoter er en villet styring i retning grønt lys.

– Nå vil man ha en grønn kyst. En endring. Målet med trafikklyssystemet har vært å motivere til grønt lys, men så ser vi at det ikke har skjedd i løpet av de årene systemet har vært. Det betyr gjerne at systemet ikke var kraftig nok, sier hun, og fortsetter:

– Ting tyder på at trafikklyssystemet har styrt mer mot gult enn grønt. Jeg tenker at det er litt det man vil nå; å prøve noe nytt for å styre det mer mot grønt. Man vil ha vekst i næringen, men man vil at det skal være bærekraftig.

Trafikklyssystemet ble innført i 2017, og tatt i bruk for første gang i 2018-2019.

Leif Christian Stige, seniorforsker i epidemiologi ved Veterinærinstituttet, ledet arbeidet med ekspertgrupperapporten i 2024. I kraft av den rollen ønsker han ikke å uttale seg for mye om lusekvote-forslaget, men:

– Jeg synes det er veldig positivt at de legger opp til et mål om å komme i grønt, med lav påvirkning på villaks, sier Stige.

Les også: Fiskeri- og havministeren: – Dette er egentlig en miljøfleksordning i bredt

Les også: – Fortvilende å gjennomføre de tiltak som myndighetene ønsker, uten at man får noen konsekvenser i trafikklyssettingen