Jeg har vært involvert involvert i et av de ambisiøse oppdrettsprosjektene for laks, som ikke fungerte som planlagt. Men læringsresultatene fra dette har forandret forståelsen min for fisken og menneskene veldig.
Jeg føler meg forpliktet til å dele noe av innsikten i denne forbindelse for å bidra til større fordel for oppdrettsindustrien.
Følgende er hovedårsakene til at det ikke fungerte, fisken døde og til slutt kollapset hele prosjektet (bare tekniske årsaker her):
- Vannkvalitet. Vannkvaliteten på grunnvannet er ekstremt viktig før du sikter inn på produktet. Kun oksygen vil ikke løse alle biologiske problemer. Dyp forståelse av det lokale grunnvannet er nøkkelen. Dette var årsaken til mye dødelighet.
- Overfôring. Til tross for at dette problemet er mye diskutert i tekniske kretser; overfôring er fortsatt en av de viktigste grunnene til dødelighet på RAS-anlegg. Det ødelegger bare bokstavelig talt alt.
- Biosikkerhet. Det må implementeres. Det er ingen vei rundt det. Det er en av de viktigste årsakene til smitte på anlegg. I løpet av de siste årene har jeg fulgt noen av disse tankene, og jeg vil at disse poengene skal vurderes av eksperter og investorer.
- Strømbrudd. Det kan overraske noen av leserne, men det er en av faktorene du må vurdere og må ha en reserveplan. Det er også viktig å ha reserver for pumpene.
- Den viktigste suksessfaktoren: Fôr. Fiskefôr er en typisk ignorert faktor når en planlegger eller utfører landbaserte oppdrettsprosjekter. Hvis du for eksempel planlegger fiskeoppdrett i et tenkt land, la oss kalle det «Newfound landbased Salmo land», hvordan vil du håndtere tilgjengeligheten av fôret for fisken du oppdretter? Du vil enten samarbeide med et fôrselskap eller måtte produsere fôret selv. I begge tilfeller må du sørge for at fôringrediensene er rikt tilgjengelig i regionen, ellers vil det destabilisere forretningsmodellen senere. Jeg tror det er ekstremt viktig å forstå de ernæringsmessige og fôrmessige aspektene til fisken. For eksempel, er fisken du oppdretter basert på plantebaserte eller kjøttspisende dietter?
- Bør du produsere ditt eget fôr? Helst ja, slik det var tilfelle i prosjektet jeg var involvert i. Men realistisk sett er det mye bedre å la det være i hendene på store fôrleverandører, da de har mer kapasitet og strategisk dybde for å takle etterspørselen din i tilfelle en uventet hendelse.
- Rosa kjærlighet. De fleste prosjekter blant over 80 som er under planlegging eller bygging dreier seg om den rosa fisken også kjent som laks. RAS-vannmiljøet for laks er mer utfordrende enn ferskvannsmiljøet. Hvorfor ikke se etter andre kommersielt viktige arter basert på den lokale etterspørsel i markedene? Samlet har havbruk mer enn 600 arter å jobbe med.
- Er landbasert fiskeoppdrett en boble? Det riktige spørsmålet bør være om lakseproduksjonen i landbasert oppdrett er en boble, da dette er relativt nytt. Men mange ferskvannsarter har blitt oppdrettet til markedsvekt rundt om i verden. Det er for tidlig å erklære laks på land for en boble, da det tar år å forstå den, men selv om det er en boble vil kunnskapen som kommer ut av den i det minste gi større smolt. For eksempel opptil ett kilo, som kan overføres til sjømerder eller offshore for tilvekstfasen. Dette som til slutt bidrar til økt produksjon. Suksessen til landbaserte fiskeoppdrettsprosjekter avhenger i hovedsak av menneskene som er involvert i prosjektet. Det er åpenbart tilfellet for Atlantic Sapphire – de klarer seg godt – mot alle odds. Kunnskapen som lakseindustrien oppnår er den viktigste eiendelen som kan utnyttes til andre oppdrettsprosjekter rundt om i verden. Oppdrettsverden utvides. Det konstante arbeidet fra kjøttindustrien har gitt havbruksnæringen den priviligerte stillingen å være i. Etterspørselen etter sunn mat har aldri vært stor. Dette er den store muligheten sjømatbedriftene i Norge har til å utforske havbruk globalt og ikke begrense seg til bare laksen. Hvis det gjøres riktig, kan det gi kunnskap om lakseoppdrett, teknologi og finans i en større oppdrettsproduksjonen globalt.
