– De autonome farkostene er noe som vi er langt fremme på

Akvaplan-niva søker stadig nye løsninger for å utvikle tjenestespekteret sitt.

Det Tromsøbaserte forsknings- og rådgviningsselskapet jobber aktivt med å videreutvikle miljøtjenestene sine, blant annet for å bli mer bærekraftig innenfor miljøovervåkning. Et av tiltakene er å bruke droner til sjøs.

– Dette med de autonome farkostene er noe som vi er langt fremme på. Disse har vi særlig brukt på petroleumskunder, og i forhold til havvind. Men vi ser også på hvordan vi kan utnytte det i forhold til akvakultur, sier administrerende direktør Merete Nygaard Kristiansen til iLaks.

Kristiansen forteller at bruken av slik teknologi spiller en viktig rolle i kunnskapsinnhentingen deres.

– Nå må du for eksempel dokumentere sårbare arter i forbindelse med miljøundersøkelser. I den sammenheng er det store områder som skal undersøkes. Og da bør du ha utstyr som gjør at du slipper å ha personer ute hele tiden, sier hun.

Bredt tjenestespekter
Et annet produkt de tilbyr er akkrediterte tjenester.

– Vi har et betydelig antall personer som jobber med anleggssertifikat og lokalitetsundersøkelser. I tillegg har vi akkrediterte laboratorier. Det er vi ganske stolte av. Vi har både kjemi- og biologilaboratorium i Tromsø, opplyser direktøren, og legger til:

– De bruker vi til for eksempel kvalitetsundersøkelser, kartlegging av marine bunndyr og prøvetaking, samt analyser av dem. Og så har vi kjemidelen som går på analyser av potensielle miljøgifter.

Sammen med Gjensidige la Akvaplan-niva forøvrig frem en rapport knyttet til landbaserte anlegg på Aqua Nor i forrige uke.

– Denne rapporten hadde vi jobbet med i fire år, bemerker hun.

Store inntekter fra akvakultur
Ifjor omsatte Akvaplan-niva 227, 5 millioner kroner. Akvakultur er den største inntektskilden for selskapet, og den representerte 43 prosent av omsetningen. En viktig grunn til dette er en FoU-lisensen for laks på 780 MTB (maksimal tillatt biomasse) som de eier og driver i samarbeid med Lerøy Aurora.

– Det vi får i vederlag for fisken går til videre forskning. Denne forskningen går først og fremst på produksjonsoptimalisering på laks. Og der har vi jobbet mye med postsmolt, forklarer Kristiansen.

Selskapet, som sysselsatte 118 årsverk i fjor, eies av Norsk Institutt for Vannforskning. Det har en egenkapital på 103,7 millioner kroner og en egenkapitalandel på 35,7 prosent.