Dag Sletmo i DNB: – Det er god stemning i den chilenske laksebransjen

God biologi og gode priser.

Siden nyttår har DNBs mann i Chile, Dag Sletmo, oppholdt seg i lakselandet på den andre siden av kloden. Som senior vice president og rådgiver i bankens sjømatavdeling, delte han sine erfaringer, som siste taler under årets Lofotseminar. Stemningen på seminaret var godt, med det er den også i Chile.

– Det er god stemning i den chilenske laksebransjen. Det henger sammen med et godt marked og en god biologi. De har hatt mye politisk angst, det har de i og for seg fortsatt, men den er mye på vei nedover i forhold til et knapt år siden, innledet han med.

Likt marked
– Vi tenker det er ett verdensmarked for laks. En del oppdrettere, og særlig de som selger fisken, vil nok si seg uenig i det. Tar vi en enkel innfallsvinkel og ser på prisen, så henger det tett sammen.

– Grafen viser at både nivåene og bevegelsen er forbløffende synkronisert. Det er noe som er annerledes markedsmessig. De har selvsagt at de er langt fra markedene. I Norge snakker vi mest om laksen, mens i Chile snakker de om alle de tre artene, atlantisk laks, ørret og coho. Coho Salmon er mer biologisk robust, er det mange som vil produsere mer av, fortalte Dag Sletmo.

– Utfordringen er at nå er hovedmarkedet Japan, som er svært prissensitivt. Derfor foregår det nå en del markedsarbeid rettet mot USA for å få det til. Lykkes de, vil vi kanskje se et skifte fra atlantisk laks til coho der, mener han.

– Når det gjelder markedet, ser de det samme som de norske oppdretterne. Tilbudsveksten globalt de neste årene blir veldig lav. Det gir høye og gode priser. Når det gjelder biologien, er den ganske så stabil, men det er noen bekymringer. Den ene er økende motstandsdyktighet mot kjemiske lusemidler. Det ligger en uro for at myndighetene vil regulere bruken, forklarte Sletmo.

– Den andre er SRS-bakterien som de sliter med og som de så langt ikke har klart og tatt knekken på. De bruker mye antibiotika for å holde den i sjakk. Lusa, i kombinasjon med SRS, skaper bekymring for at de må gå i gang med mekanisk avlusing. Det tåler fisk med SRS dårlig, sa Sletmo. Den siste er klimaendringer.

– I Norge er det en teoretisk øvelse, men i Chile snakker oppdretterne mer som et faktum som allerede har skjedd. Det gjelder særlig to forhold. Lavere oksygen i sjøen og algeoppblomstringer.

Muligheter for norske leverandører
Når det gjelder teknologi, skjer mye av det samme som i Norge. Stort fokus på digitale løsninger. Utfordringene har vært godt tilgang til nettet, men med Elon Musks lansering av Starlink, er det problemet borte.

– Flere digitale leverandører kan faktisk fortelle at de får bedre resultat i Chile enn i Norge.  Dersom en er norsk leverandør til havbruk, er Chile nå et interessant og relevant marked. Nye investeringer vil ikke være drevet av vekst, men forbedringer i driften. Lønnsomheten vil være god de kommende årene. Samtidig har gjeldsnivået i Chile gått ned. De har investeringskapasitet, mener Sletmo.

– Storsmolt er ikke samme trend der som her til lands. Så langt har de kun ett slikt anlegg. Årsaken er reglene gjør at de ikke får mer volum ut av lisensene med stor smolt, sa han.

Sletmo pekte også på annet forhold som kan være en begrensing i Chile. Det er vanskelig å få tillatelse til å bygge i strandsonen, som følge av kamp om arealene. Urfolk har fått langt sterkere rettigheter enn tidligere.

Den sosiale lisensen
I tidligere tider var politikk ikke noe tema, ifølge Dag Sletmo. Om regjeringen var fra høyre -eller venstresiden var ikke så relevant. Det var stort sett bare nyanser i retorikken.

– Det har endret seg veldig. Nå er det det første folk begynner å snakke om. Grunnen er dette, uroen tilbake i 2019. Massevis med demonstrasjoner rundt i hele landet. Bare på én demonstrasjon i Santiago, deltok halvannen million mennesker i en demonstrasjon. Dette kom veldig overraskende på mange, mente han.

– Det er viktig i Chile nå, er å ha en så sterk sosial lisens som mulig. Det er såkalt buzzword, men det betyr å ha mange venner i ulike leire. Når det gjelder debatten om grunnrenteskatten i Norge, ser vi at den sosiale lisensen har vært for svak. Jeg føler de har en sterke sosial lisens i Chile. De jobber mer systematisk med det, sa Sletmo.

– Det jobbes med en ny akvakulturlov, og jeg oppfatter at næringen er ganske positiv til det. Loven de har er ganske gammeldags, og de ser frem til nye reguleringer. Det kan også føre til at bransjen blir mer effektiv. Grunnrenteskatt er ikke et tema, men noen mener at dersom bransjen blir veldig lønnsom, kan en kanskje betale en slags royalties. Slik som er vanlig i den viktige kobberindustrien i landet.

– Suksessformelen i Norge har vært at næringen, myndighetene og forskningen har jobbet bra sammen. Vi er et samfunn med høy tillit, det er den norske modellen. Det funker ikke like bra i Chile. Det har bedret seg litt mellom regulatorene og næringen, men det samme gjelder ikke med politikerne, mener Dag Sletmo.