Da en sint mor ringte ble drømmen om de fineste bakverk og eget konditori blåst på havet

– Mer forståelse for fisken.

De siste seks åra har Eirill Brynjulfsen (27) jobbet som røkter på anlegget til Polarsmolt på Framnes i Lofoten. Sammen med Sindre Dahl (26) og Oddvar Martinussen (20), styrer de aktivitetene sammen med teknisk sjef når iLaks kommer på besøk. Dagen før hadde tre en hel dag med veterinærkurs. Det var ikke først gang for Brynjulfsen, men for de to gutta var det første gang de fikk dypere veterinærfaglig innsikt i fiskens ve og vel.

Dagen før hadde alle tre fiskehelsekurs med veterinær. For teknikere og mekanikere var det aller første gang. Oddvar Martinussen fra Borge, forteller de fikk en mer forståelse av fisken og mener det var lærerikt.

Mangfoldig bakgrunn
– Jeg driver jo med litt røkting i tillegg til all service og vedlikehold. Fremover er jeg åpen for både å jobbe på et anlegg i næringa, men også være på havet, sier Martinussen. Tjueåringen startet hos Polarsmolt rett etter fiske- og fangst på videregående skole.

Trønderen Sindre Dahl sin mor er gift med teknisk sjef på anlegget. Slik ble han rekruttert i 2019, etter ulike jobber som servitør og på kjøkken.

– Det startet med småjobber som vasking av kar og annet. Etter ei tid ble det behov for mer folk, og ble ansatt som tekniker i Polarsmolt. Nå er jeg i tenkeboksen om veien videre. Ønsker gjerne å gå mer skole for å utdanne meg til et fag innen maritime næringer eller fisker, sier Dahl.

Inne i klekkeriet står Eirill Brynjulfsen, i det som er hennes viktigste arbeidssted på anlegget. Her stelte hun godt med de 400.000 smolt som står i anlegget, mens de var yngel. Nå har den vokst seg stor nok til å svømme i karene ute i anlegget. Nå er det tomt i skuffene, men ny rogn kommer i november.

Skifter ut gammelt
De har kjøpt brukt utstyr her fra Silver Seed, da de bygde nytt. Dagens RAS-anlegg er en noe spesiell løsning, en slags fixed bed/hybrid RAS.

– Det fikk selskapet levert og montert av folk fra Færøyene i sin tid. Det ble montert innvendige Co2 luftere i hvert kar, et system som sikkert var bra en gang i tiden, men ikke så effektivt som vi ønsker i dag.

Særlig for karene ute som utsettes for frost, vært og vind kan det bli utfordringer. Delene er av plast og kan derfor få bøy på seg. som forteller at de nå lager en løsning med tårn-luftere, sier teknisk sjef Marlon Sandholm, som peker på fordelene med det.

– Vi oppnår tre ting med det. For det første får vi ryddet i karet slik at vi ser bunnen bedre og større plass. Det blir mer effektiv Co2 lufting, og det blir satt fart på vannet. I dag står det innvendig Co2 lufter i kar og tar mye plass.

– Det vanskeliggjør blant annet rengjøring. Nær tre fjerdedeler av vaskinga går til rengjøring av denne gamle typen lufterere. Det er for mye tid, sier Sandholm.

Drømmen om konditori
– Egentlig hadde jeg tenkt å bli konditor. Det var ingen videregående her i Lofoten for det, så jeg tok et år på folkehøgskole for å tenke meg om. Etter å ha vært hjemme en stund ringte det i telefonen. Det var mamma som ringte, hun var frustrert og sint. Hun jobbet her og det var så mye å gjøre, og de manglet folk. Jeg fikk beskjed om å bare kle på meg å komme med en gang, forteller Eirill Brynjulfsen med et smil om munnen.

Hun gjorde det hun fikk beskjed om av mor, og spaserte inn forbi ansatte og sjefen sjøl uten å hilse, så beskjeden var jeg da jeg kom hit. Hennes mor lovte det skulle være bare noen måneder, kanskje frem til jul det året. Det ble jul, som ble til flere jul og nyttår. Bakingen blir det bare hjemme på kjøkkenet i Svolvær.

– Jeg fikk god opplæring her hele veien underveis, selv om det tok litt tid skjønte jeg og kunne det meste etter hvert. Mitt ansvar er først og fremst å passe på at fisken har det bra, og alt den trenger. Lager fremtidige planer for røkting og ser til at det er ryddig og rent på de ulike avdelingene, sier Eirill Brynjulfsen.

– Det viste seg at dette var et mye større og miljø, og interessant næring enn jeg trodde før. Mor jobber her nå, og far jobber for Ellingsen Seafood, så de er nok glade for at jeg fortsatt er hjemme i Lofoten, og jobber her, smiler Eirill Brynjulfsen.