Da dagens læreplaner ble laget, hadde ingen sett en iPhone

Meninger
975

Skal skolene klare å utdanne morgendagens medarbeidere, må fagutdanning og næringsliv finne nye måter å samarbeide på. Verden har aldri endret seg så fort som nå, og vil aldri gå like sakte igjen.

Ta for eksempel læreplanene i akvakultur i videregående skole. De ble tatt i bruk i 2007, før noen av oss hadde holdt i en iPhone, trykket liker på Facebook eller sendt en snap. I Nord-Trøndelag nærmet salgsinntektene fra oppdrettslaksen seg 1,5 milliarder kroner. 10 år senere kan ikke skoleelever se for seg en verden uten Snapchat, mens oppdrettsselskapet SinkaBerg-Hansen AS alene bokfører driftsinntekter på 1.670.050.000 kroner.

Oppdrettspionéer Finn Sinkaberg har også problemer med å forstå hvor fort det går. For 40 år siden slaktet han 3.000 laks, i dag er tallet 7,5 millioner. «Hadde noen fortalt meg det den gangen, hadde jeg aldri trodd det var mulig», fortalte han selv i et portrettintervju med Namdalsavisa 21. desember i fjor.

Med ny kunnskap og ny teknologi har havbruk og andre næringer endret seg mye de siste 10-15 årene. De ti år gamle læreplanene i akvakultur har ikke klart å ta opp i seg teknologien som næringen bruker i dag, for eksempel resirkuleringsteknologien (RAS) som nå er standard for settefiskanlegg. Dette er naturlig. Det er vanskelig – så å si umulig – å beskrive det man ikke vet. Om læreplanene i akvakultur oppleves som gamle i dag, er det å frykte at de kan bli nærmest irrelevante i framtida.

Teknologiutvikling berører ikke bare utdanningsprogrammet naturbruk, hvor fagutdanningen for akvakultur er plassert. Det berører i like stor grad industriell matvareproduksjon og sjømatproduksjon, restaurant- og matfag, elektrofagene, teknikk og industriell produksjon (TIP), service og samferdsel, design og håndverk, medieproduksjon osv.

Teknologiutviklingen utfordrer ikke bare skolenes læreplaner. Det er også et kostnadsspørsmål, fordi utstyr raskt blir utdatert. Dagens videregåendeelever – årskullene 2000-2002 – vokser opp med utstyr som ikke fantes da læreplanene ble tatt i bruk. Utdanningssystemet bør derfor finne løsninger på hvordan læreplanene kan adoptere og implementere ny teknologi. Dette bør skje allerede nå, når dagens læreplaner revideres.

Det offentlige har en helt sentral rolle i utviklingen av relevante utdanningsløp. I Ytre Namdal har de videregående skolene i en årrekke ført en tett og nær dialog med blå næringsaktører for å sikre best mulig tilpassede utdanningsløp i forhold til næringslivets kommende behov. Det har gitt oss utdanningsløpet havbrukstekniker, som kombinerer kunnskap om både fiskebiologi og sjømannskap. Fagkombinasjonen har vært etterspurt på som både brønnbåter og servicefartøyer.

Det regionale utdanningssamarbeidet mellom næringsliv og det offentlige utvikles nå videre gjennom satsingen «Blå kompetansebygging i Ytre Namdal 2018-2020», delfinansiert av Trøndelag fylkeskommune.

Det hevdes med rettet at vi allerede står midt i den 4. industrielle revolusjon. Lite tyder på at denne digitale revolusjonen vil redusere teknologiutviklingen og endringshastigheten i næringslivet. Det som er nytt i dag, vil bli gammelt enda raskere. Skal fagutdanningene fortsatt produsere motiverte og godt forberedte medarbeidere for morgendagens Norge, må skolene og næringslivet samarbeide enda smartere.

I Matregionen Ytre Namdal ser både bedrifter og skoler muligheter i å utnytte praksisfeltet i langt mer enn det vi allerede gjør. Det er nærmest utenkelig at den offentlige skolen vil få økonomiske rammer som gjør det mulig å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Men for næringslivet er det lønnsomt å ha den beste og nyeste teknologien. Derfor investerer de løpende i moderne utstyr. Dersom elevene får benytte næringslivets utstyr i undervisningen, sikrer vi at undervisningen foregår med teknologi som er relevant i arbeidslivet elvene utdannes til.

En annen utfordring er avstanden mellom dem som utvikler læreplanene og de som utvikler næringslivet. De to utviklerrollene har åpenbart felles interesser i den enkelte elev. De to rollene bør forsterke dialogen og samarbeidet nå, når Utdanningsdirektoratet gjennomfører fagfornyelsen som skal gjøre alle læreplanene i skolen mer relevante for framtiden.

Når de reviderte læreplanene trinnvis tas i bruk fra skolestart 2020, bør de være så romslige og fleksible at skolenes pedagogiske opplegg lett kan tilpasses den teknologiske utviklingen.

 

Kronikken er forfattet av arbeidsgruppen i prosjektet «Blå kompetansebygging i Ytre Namdal 2018-2020»:

Bjørn-Egil Sørensen, Salmonor AS

Andrea Nogva, Moen Marin Group AS

Gunnar Johansen, Vikna og omegn fiskarlag

Anita Frelsøy, Ytre Namdal videregående skole

Ragnar Prestvik, Namdal regionråd

Ingunn Lysø, Vikna kommune