Men Cermaq kommer ikke til å trappe opp satsingen i Sør-Amerika før de ser regulatoriske endringer. Og i vest-Canada er det, ifølge topplederen, bisarre tider.
Cermaq driver med lakseoppdrett i både Norge, Canada og Chile. I fjor bladde Cermaq Group opp 10,2 milliarder kroner for Grieg Seafoods aktiviteter i Canada og Finnmark.
Under den Pareto Securities-arrangerte NASF-konferansen i Bergen deltok Cermaq-sjef Steven Rafferty i en panelsamtale, sammen med blant andre Mowi-topp Ivan Vindheim, som nylig advarte mot å undervurdere Chile.
Her fikk Rafferty spørsmål om hvorfor Cermaq investerer i Norge og Canada, heller enn i Chile.
Kongen av lakseoppdrett
– Lenge var Chile kongen av lakseoppdrett. Men på den tiden visste vi ikke helt hva vi holdt på med, sa Rafferty fra scenen, med henvisning til den chilenske bølgen for 20-30 år siden.

På 1990-tallet og tidlig 2000-tallet var Chile i ferd med å ta igjen Norges forsprang som ledende lakseproduserende nasjon.
Men lufta gikk kraftig ut av den chilenske næringen etter omfattende, biologiske utfordringer. ILA (infeksiøs lakseanemi) slo hardt til i landets laksemerder rundt 2007. Produksjonen falt drastisk i løpet av få år. Tusenvis av mennesker mistet jobben, og næringen led økonomiske tap på over to milliarder kroner.
Krisen i den chilenske næringen ble blant annet håndtert med strengere reguleringer.
Les også: Cermaq betalte en kvart milliard i USA-toll i fjor
– Kan raskt bli en global leder
Nå er det andre tider. Laksenæringen i Chile leverte et av sine sterkeste produksjonsår noensinne i 2025, og vokste betydelig raskere enn både Norge og resten av verdens lakseprodusenter. Det langstrakte landet dominerer særlig det amerikanske markedet – men sliter med å utkonkurrere norsk laks i Kina.
– Jeg elsker fortsatt Chile. Og med de nye myndighetene er det håp der. Om det kommer regulatoriske endringer i Chile, kan de raskt bli mer konkurransedyktige igjen, sa Rafferty.
– På sitt beste er Chile i dag på nivå med Norge i kostnadseffektivitet. Men de kan raskt bli en global leder igjen. Jeg har enda håp for Chile. Men Cermaq vil ikke utvide i Chile før vi ser regulatoriske endringer.

Rafferty utdypet ikke hvilke regulatoriske endringer som gjør at Cermaq per nå ikke vil trappe opp i Chile – men i 2008 rullet chilenske myndigheter ut Lafkenche-loven, som anerkjenner urfolks rett til kystnære områder og å drive med fiske. Loven har bidratt til å stagge laksenæringens vekst. Den nye chilenske presidenten, høyreorienterte José Antonio Kast, har gått hardt ut mot loven.
Om Canada: – Bisarr situasjon
Også i Canada har Cermaq møtt på regulatoriske hindre. Myndighetene i British Columbia (BC), i vest-Canada, har vedtatt et forbud mot åpne oppdrettsanlegg som skal tre i kraft innen juni 2029. Målet er å beskytte villaksen.
– De sa at vi måtte gå bort fra åpen sjøoppdrett i BC. Lukke det, eller ta laksen på land. Der fikk vi en bisarr situasjon der myndighetene spør hvorfor vi ikke kan flytte all laksen på land i løpet av fem år. Eller over i lukket, delte Rafferty fra podiet.
«Det gjør de i Norge,» skal de kanadiske myndighetene ha sagt.
– Men i Norge er det meste av dette på et utprøvingsstadie. Vi har sagt at det er umulig å få til, men vi får ikke gehør for det hos myndighetene i BC. Vi håper fremdeles på at den sunne fornuften skal seire, sa Rafferty.

– På østsiden, i Newfoundland, der er det en helt annen tilnærming til oppdrett. Newfoundland er et mer gunstig område. I BC dropper volumet, fortsatte Cermaq-direktøren.
Les også: Mulig British Columbia-exit for Mowi: – Følelser og politiske agendaer har tatt over for fakta






