Cargill, korn, Russland og short covering

Langvarig handel med Russland har gitt mange lukrative forretningsmuligheter – og etiske veivalg – for Cargill.

Fôr- og råvarekjempen Cargill la nylig frem resultatene for 2025. Omsetningen passerte 18 milliarder kroner, men driftsmarginene var syltynne. Driftskostnadene, som hovedsaklig består av råvarer, økte i fjor mer enn omsetningen.

Råvarehandel – kjøp og salg av såkalte commodities – er forretningsmodellen til amerikanske Cargill. Cargill er særlig dreven på landbruksprodukter, men er også engasjert i andre sektorer, herunder metaller og energi. Etter oppkjøpet av norske EWOS i 2015, har også fôr til laks og ørret vært en del av virksomheten.

Råvarehandel er arbitrasje: Kjøpe et sted det finnes mye av det, transportere og selge det et sted det er lite av det.

«The history of Cargill has been to og into places where other people won’t. That’s where opportunity is. Whether there is crisis, or threat, or things that are high risk, that means there is opportunity», har David MacLennan, tidligere CEO i Cargill, uttalt.

Short covering
Sviktende kornavlinger gjorde at Cargill allerede på 60-tallet hadde begynt å handle korn med Sovjet. Korn fra den amerikanske Midtvesten dekket opp for de vaklende kollektivbrukene i Ukraina og sørlige Russland.

I 1972 ble Cargill kontaktet av Nikolai Belusov, direktør for Exportkhleb, Sovjets myndigheter for kornhandel. Partene møttes på Hilton i New York. De forhandlet frem en avtale om at Cargill skulle selge to millioner tonn amerikansk korn.

Dette var korn Cargill verken eide eller hadde kjøpt inn. I ettertid fant traderne i Cargill ut av Belusov hadde gjort tilsvarende avtaler med alle Cargills konkurrenter.

Når disse fant ut hvor mye korn som faktisk var solgt, ville det ikke være nok amerikansk korn å kjøpe for å dekke kontraktene. For å forhindre hungersnød i Sovjet, hadde Belusov kjøpt 20 millioner tonn korn. Særlig mye hadde han kjøpt av hvete, nærmere bestemt 11,8 millioner tonn, tilsvarende 30 prosent av USAs produksjon.

Short covering sendte prisene for hvete, soyabønner og mais til himmels. På ti uker økte hveteprisene med 60 prosent. Året etter var prisen tredoblet. Dette sendte i sin tur opp prisene for kjøtt, ettersom korn er en viktig innsatsfaktor i fôr – til både dyr og fisk.

Det hele ble senere kalt The Great Grain Robbery, ifølge boken “The world for sale” av Bloomberg-journalistene Javier Blas og Jack Farchy.

Futures
Etter denne erfaringen var Cargills korntradere særlig oppmerksomme når russerne ville handle korn. Når «bjørnen» ringte, visste alle traderne at det var på tide å kjøpe futures og satse på prishopp.

Det gjorde de også da Russlands viktigste kornregion ble rammet av tørke sommeren 2010.

5. august samme år innførte Russland eksportforbud for hvete, og spotprisen gikk 15 prosent. Råvaretraderne hadde i god tid før eksportforbudet kjøpt futures på mais og hvete ved råvarebørsen i Chicago. Det skulle kaste godt av seg.

Fra juni 2010 til februar 2011 ble hveteprisen doblet. I 2010 tjente landbruksavdelingen til Cargill-konkurrenten Glencore mer enn olje og metall til sammen.

Russland var en viktig leverandør av korn til Midtøsten og Nord-Afrika. Prishoppet på korn ga for øvrig næring til en serie av revolusjoner i regionen våren 2011. Det ble kalt Den arabiske våren.

Krig
Forretningsmulighetene i russisk korn viste seg igjen vinteren 2022. Da tok kornprisene av på ny etter Russlands invasjon av nabolandet og kornkammeret Ukraina.

Cargill, som da hadde drevet kornhandel med russerne i seks tiår, vegret seg for å forlate Russland. Foruten handel med korn, forsynte Cargills fabrikk på Bergneset i Troms russiske oppdrettskunder med fiskefôr.

Fôret ble fraktet med skip inn i fjordarmene på Kola, hvis hemmelige marinebaser og militære infrastruktur gjør at vestlige besøkende er uønsket og svært begrenset. De russiske oppdretterne måtte ha nære kontakter i Kreml, FSB og Nordflåten for overhode å kunne drive forretning i dette området.

“Cargill vil fortsatt drifte sentral mat- og fôrvirksomhet i Russland så lenge det er trygt, mulig og lovlig,” uttalte selskapet til iLaks i april 2022.

Lovlig var det – enn så lenge. Men etisk svært kontroversielt.

Lønnsom
Multinasjonale aktører som McDonald’s, IKEA, Starbucks, Heineken – og fiskefôrkonkurrentene BioMar og Skretting tok raskt konsekvensene av det. De trakk seg ut fra Russland.

Cargill ble værende. Og med redusert konkurranse ble fôrhandelen svært lønnsom.

Da Russlands innledende storoffensiv mot Ukrainas hovedstad Kyiv ble slått tilbake, deltok tropper og stridsvogner fra 200. motoriserte geværbrigade i retretten. Denne brigaden er vanligvis stasjonert i Pechenga, halvannen mil fra norskegrensen. Ute på Pechengafjorden svømte laks fôret av pellets fra Cargills fabrikk på Bergneset.

Gradvis økte den politiske og omdømmemessige belastningen. Men først ved utgangen av 2023 sluttet Cargill å selge norskprodusert fiskefôr til sine kunder i Russland.

Krigen i Ukraina pågår fortsatt.