Cape Atlantic Salmon satser i Namibia: – Vi regner med at vi får OK marginer

Det nyetablerte selskapet har har tatt mål av seg å levere laks til markedene i Afrika og Midt-Østen.

Noen nautiske mil utenfor kystbyen Lüderitz, på sørvestkysten av Namibia, planlegger det norske selskapet Cape Atlantic Salmon (CAS) å starte med oppdrett av atlantisk laks. Via sitt namibiske datterselskap har CAS fått en 15 års lisens på å produsere inntil 51.000 tonn laks årlig.

Til neste år setter CAS i gang med oppdrett ved den namibiske kysten. I første omgang vil de produsere inntil 5.000 tonn laks i fire store merder. Den første fisken skal slaktes ved årsskiftet 2026/2027.

Administrerende direktør Helge Krøgenes, som også har vært med på å etablere Andfjord Salmon, tror at dette er et svært godt business case, sammenlignet med norske forhold.

– Med utvikling av kapasitet på 51.000 tonn laks, så skapes det store ringvirkninger lokalt med arbeidsplasser og eksportinntekter for Namibia, sier han til iLaks.

Eksponerte lokaliteter
Ifølge Krøgenes ligger det godt til rette for lakseoppdrett langs den namibiske kysten. Det er gode strømforhold og en sjøtemperatur på mellom 10 og 16 grader.

– Det er faktisk rart at flere ikke har sett på Benguelastrømmen, som går fra sør til nord i Namibia langs vestkysten av Afrika. Den er for så vidt lik Humboldtstrømmen, som går fra sør til nord, vest av Chile, påpeker han.

Benguelastrømmen beveger seg på vestsiden av Sør-Afrika, Namibia og et kort stykke opp i Angola.

Utenfor Lüderitz er det en havdybde på 80-110 meter. Der vil de fire første merdene plasseres, åtte til 16 nautiske mil fra land. Planen er å bruke velprøvd norsk teknologi.

– Det som ble et spørsmål, var om de norske utstyrsprodusentene kunne gå god for at vi kan bruke norsk standard merdutstyr. Og det sier de at de kan, riktignok med visse forsterkninger, forklarer Krøgenes.

– Og det er jo mye av det samme utstyret som de bruker i Chile. Det er også snakk om dobbeltnett, for blant annet å beskytte mot sjøløve. Og så er jo fuglenett på toppen, og de samme sikringene som vi har i Norge, legger han til.

At merdene vil ligge langt fra land, er han ikke bekymret for:

– Vi har samlet omfattende dataserier om værforholdene. Det er en del havdønninger med lange bølgelengder som vil være dimensjonerende for anlegget, men som ikke er antatt å være utfordrende for driften, forklarer Krøgenes.

På ekskursjon i Norge
Torben Foss er initiativtaker sammen med country director Clement Kaukuetu. Kaukuetu har også vært aktiv innen tradisjonelt fiske i Namibia. Han er tidligere journalist og eiendomssjef hos Namibian Broadcasting Corporation. De har også fått med seg sør-afrikaneren Barend Stander, som er biolog og oppdretter.

Ifølge Krøgenes vil Stander inneha rollen som driftsdirektør. Han har bred erfaring med oppdrett og fiskeri i regionen. Stander har blant annet vært involvert i pilotprosjekter med ørret og laks langs Sør-Afrika-kysten, hvor de produserte fisk opp til tre kilo. Han har også eksportert ørretrogn til Danmark.

– Barend bor i Sør-Afrika, men skal i begynnelsen pendle opp og ned med bil, sier direktøren.

Nylig har Stander vært på turné i Norge for å lære mer om eksponerte lokaliteter.

– Sammen med resten av prosjekteringsteamet har Barend vært på rundtur i Norge, og blant annet sett på utsatte lokasjoner på vestlandet, opplyser Krøgenes.

Bak CAS står African Aquaculture Company, der Helge Krøgenes, Torben Foss, Ivar Søvold og Tom Eng, er hovedaksjonærer. I tillegg har de med seg kjente navn som Bjørn Myrseth, Jonny Nicolaisen og tidligere fiskeriminister Svein Munkejord, som rådgivere.

Lokale banker er med
Oppdrett av laks er noe de namibiske myndighetene ser potensiale i. De har også sett hen til hvordan denne industrien er blitt bygget opp i Norge.

I motsetning til i Norge har de namibiske myndighetene lagt opp til tidsbegrensede lisenser. De har satt en grense på 15 år, med rett til fornyelse for ytterligere 15 år. Lisensene blir ikke auksjonert ut.

– Det ligner veldig på det de gjør i Norge. Det er en 360-ish siders environmental impact assessment på forhånd, som det jo også ville være i Norge, forklarer han.

– Det har vært et tema om hva vi gjør når lisensperioden utløper i 2041. En juridisk betenkning viser til at lisensen antas fornyet på grunnlag av dagens lovverk, noe som forsterkes av inntrykket gjennom møter med det namibiske fiskeridepartementet, legger direktøren til.

Ifølge Krøgenes vil satsingen ha et relativt begrenset kapitalbehov. I tillegg til en del offentlige tilskudd er planen i stor grad å basere seg på lånefinansiering.

– Vi kan klare oss med et kapitalbehov på eller annet sted mellom 65 til 100 millioner kroner. Og da skal vi ikke trenge mer egenkapital. Ved å bruke cashflow fra driften og med gjeldsfinansiering underveis, kan vi produsere med organisk vekst, sier han, og bemerker:

– Det er også stor interesse blant banker i Namibia å være med, både finansielt og med egenkapital, faktisk.

Sør-Afrika next
I prospektet til satsingen går det frem at selskapet har store planer. På sikt ser de for seg å kunne betjene markeder i hele Afrika og i Midt-Østen med laks fra Namibia.

Men i første omgang satser selskapet lokalt. Det årlige konsumet av laks i Sør-Afrika er anslått til å være 8.000 tonn. 

– I begynnelsen er det jo lokalmarked. Barend har jobbet for to av de største importørene i Sør-Afrika, som er veldig positive til å ta atlantisk laks fra denne produksjonen. Dette fordi de slipper kostnadene med transport, sier han.

Fisken som planlegges solgt til det sør-afrikanske markedet vil etter planen bli levert med lastbil. Krøgenes tror at dersom de kan erstatte flyfraktet laks fra Europa, vil det kunne gi en betydelig reduksjon i transportkostnadene.

– Vi er kjent med at noen butikker selger laks som fersk, selv om den har vært frosset, for omtrent det dobbelte av det du kan kjøpe fersk laks for i Norge. Så vi regner med at vi får OK marginer, avslutter han.