Havbruksnæringen er i en rivende utvikling, og til enhver tid etableres det eller gjøres endringer på lokaliteter i sjø. Ved etableringen av og endringer på lokaliteter påhviler det en rekke plikter og et stort ansvar for havbruksaktøren som disponerer lokaliteten, og som i realiteten er «byggherre» for lokaliteten. Mange ulike aktører er ofte involvert. Arbeidsoperasjonene er komplekse og med stor skaderisiko. Selve etableringsfasen kan omfatte alt fra sleping av merder og flåte, til elektriske installasjoner mellom land, flåte og flytekrager, samt dykkere som borer og plasserer bergbolter og håndterer ankere og spente tau under vann.
Både sjøfartsregelverket, tillatelse til lokalitetsklarering, etableringsforskriften, akvakulturdriftsforskriften og IK-akvakulturregler samt arbeidsmiljølovens regler for dykkere setter rammer for etableringen og arbeidsoperasjonene.
En forskrift som etablerer plikter i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid er byggherreforskriften. Denne gjelder åpenbart ved bygge- og anleggsarbeid på land og inneholder bestemmelser om byggherrens samlede ansvar og plikter.
Vårt inntrykk er at det i dag mangler en bevissthet rundt hvorvidt man som ansvarlig aktør og byggherre for etablering av lokalitet i sjø plikter å følge byggherreforskriften eller ikke. Det er kanskje ikke så rart. Etter en grundig gjennomgang av rettskildene på området, samt dialog med relevante myndighetsinstanser, har vi nemlig ikke funnet noen kilder som avklarer klart og tydelig om forskriften gjelder ved etablering av lokaliteter i sjø. Det råder altså en usikkerhet og uklarhet om hvorvidt forskriften gjelder eller ikke for slike lokalitetsetableringer. Forskriften er hjemlet i arbeidsmiljøloven, og som kjent gjør den unntak for virkeområde ved sjøfart, fangst og fiske, men ikke havbruk.
Byggherreforskriften § 2 fastsetter at forskriften gjelder for «enhver arbeidsplass hvor det utføres midlertidig eller skiftende bygge- eller anleggsarbeid». Den retter seg mot og pålegger plikter for «byggherren, koordinatoren, den prosjekterende, arbeidsgiveren og enmannsbedriften» samt byggherrens representant, jf. forskriftens § 3. Forskriften skiller etter sin ordlyd ikke mellom sjø og vann.
Vår vurdering er at etablering av lokalitet i sjø bør anses som et «bygge- eller anleggsarbeid» etter forskriften. Dette er særlig begrunnet i at formålet med byggherreforskriften er å verne arbeidstakere mot farer i forbindelse med arbeidene, noe som taler sterkt for en vid tolkning av forskriftens anvendelsesområde. At etableringen av anlegget i denne sammenheng foregår på havet forsterker etter vårt syn behovet for å verne arbeidstakerne mot farer. Dette innebærer at byggherreforskriften etter vår vurdering må gjelde for slike prosjekter, hvilket utløser en rekke plikter for både byggherren, byggherrens representant, koordinatoren, den prosjekterende, arbeidsgiveren og / eller enmannsbedriften.
For byggherren er det flere sentrale plikter som må følges etter byggherreforskriften. Byggherren har et selvstendig og overordnet ansvar for sikkerheten. Etter forskriftens § 6 plikter byggherren å innarbeide risikoforhold i tilbudsgrunnlaget. I tillegg har byggherren ansvar for utarbeidelse og kontinuerlig oppdatering av en SHA-plan, jf. forskriftens § 7. Denne planen skal beskrive «hvordan risikoforholdene som følger av byggherrens og de prosjekterendes valg, skal håndteres», jf. forskriftens § 8. Andre plikter byggherren har etter forskriften er for eksempel utpeking og oppfølgning av koordinator, jf. § forskriftens 13.
Når havbruksaktørene henter inn tilbud og i de ulike fasene av oppdraget, kan man stille krav og gi retningslinjer for sikker utførelse av lokalitetsetableringen. Dette gir oppdragsgiver en reell mulighet til å påvirke arbeidet. På generelt grunnlag anbefaler vi at oppdragsgiver inkluderer krav i kontrakten med de virksomhetene som leies inn til å utføre lokalitetsetableringen. Det bør også fastsettes avtalevilkår som gir oppdragsgiver rett til å kontrollere arbeidet.
Også andre enn byggherren blir pålagt plikter etter byggherreforskriften. Etter § 17 skal den prosjekterende sørge for at «hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger» ivaretas. Arbeidsgiver og enmannsbedriften blir også pålagt plikter, herunder blant annet plikten til å følge SHA-planen og byggherrens eller koordinatorens anvisninger, en informasjonsplikt overfor verneombudet samt en plikt til å sørge for at de som jobber på prosjektet kan kommunisere på en måte som «ikke utgjør en sikkerhetsrisiko», jf. forskriftens §§ 18, 19 og 19a.
Dersom pliktene etter byggherreforskriften forsettlig eller uaktsomt overtredes eller det medvirkes til slik overtredelse, kan straff etter arbeidsmiljøloven kapittel 19 i form av bøter og/eller fengselsstraff bli aktuelt. En enda verre konsekvens er at slurv med overholdelse av pliktene etter forskriften faktisk kan medføre fare for liv, helse og sikkerheten til enkeltpersoner som arbeider på prosjektene.
Når man ser hvor alvorlige konsekvensene kan bli av å ikke følge forskriften, så er det urovekkende at det er uklarheter i om havbruksaktørene plikter å følge forskriften eller ikke. Dette understreker behovet for en avklaring fra myndighetenes side. Avklaringer fra myndighetene vil ikke bare bidra til å redusere risikoen for uklare ansvarsforhold og alvorlige ulykker, men også sikre at alle aktører i bransjen har klare retningslinjer å følge. Dette vil kunne styrke både sikkerheten og arbeidsmiljøet i havbrukssektoren. Både myndigheten og bransjeorganisasjonene bør derfor prioritere dialog og avklaring av om byggherreforskriften gjelder ved etablering av lokaliteter i sjøen, slik at alle involverte parter kan handle i tråd med gjeldende regelverk og sikre en trygg og effektiv gjennomføring av etableringene.
