Avdelingsleder Henriette Hanssen ved forskningssenteret LetSea sier oppdrett av torsk igjen viser lovende utvikling. En grunn er utvikling av artsgenetikken.
– Det er gått noen år fra den siste store satsingen på torskeoppdrett. Den økende interessen er spennende. Det er mye kunnskap i havbruksnæringen fra forrige «torskeboom». Denne kunnskapen har vi tatt med videre og kan nytte i dag, sier Hanssen.
Hun leder forskning og utvikling hos LetSea, og har blant annet ansvar for torskeoppdrett. Bedriften har base i Dønna kommune.
– De økte prisene på torsk i markedet, og pågående forskning, øker sannsynligheten for at torskeoppdrett nå kan bli en lønnsom og bærekraftig næring.
Biologiske utfordringer
Hanssen var selv med på den forrige store satsingen på torskeoppdrett gjennom jobb i Fjord Marin Cod i Brønnøysund. Dette etter at hun skrev masteroppgave om torskeoppdrett på akvakulturutdanningen ved Norges Miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) på Ås. Da aktiviteten i torskeoppdrettsnæringen dalte i 2011, valgte Hanssen å søke nye utfordringer med forskning på laks hos LetSea.
– Torskesatsningen gikk bra lenge og næringen løste en rekke utfordringer. Målet var å kunne tilby markedet fersk torsk til gode priser utenom fiskerisesongene. Da prisene sank voldsomt, avtok også satsingen. Næringen ble stående igjen med en del biologiske utfordringer som man ikke fikk løst. Da ble det vanskelig å oppnå lønnsom drift for torskeoppdretterne, sier hun i en pressemelding.
Lysstyring
Problemene Hanssen sikter til er blant annet utfordringen med at oppdrettstorsken ble for raskt kjønnsmoden.
– Vi vil at fisken skal bruke energien til å bygge muskel. I LetSea har vi gjennomført en rekke lysstyringsforsøk der vi kunne produsere en fisk opp til 4 kg uten at den ble kjønnsmoden. Her ble forsøkene utført i kontrollerte småskalaforsøk, men da man gjentok dette med kommersiell størrelse på merdene, oppstod de biologiske utfordringene. Det handler også om at vi må se hvordan torsken artsmessig er skrudd sammen.
Fôring avgjørende
Til forskjell fra laks, har torsk blant annet lukket svømmeblære, og den kan dermed ikke gå opp til overflaten på samme måte. Den må bruke lenger tid for å utlikne trykket. Det betyr at fôringsregimer og fôrets egenskaper må tilpasses.
Det er fortsatt en del å undersøke når det gjelder fôringsregimer. Dette handler om hvor ofte det bør det fôres, hvor mye bør fôres per tidsenhet og så videre. Forskning fra forrige runde tydet på at valg av fôringsregime har betydning for tilveksthastighet, slakte- og filetkvalitet.
– Vår erfaring er at det er viktig å ta hensyn til de artsspesifikke behovene når man skal oppdrette nye arter. Man kan ikke ta utgangspunkt i at man kan benytte samme produksjonsform på nye arter i oppdrett som man nå benytter på laks.
Kontinuerlig torsk i anlegget
LetSea ble etablert i 1996 og er i dag Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk. Bedriften har over 20 års erfaring med å planlegge, gjennomføre og evaluere forsøks- og utviklingsprosjekter (FoU) innenfor ernæring, vekst og fiskehelse. Avdelingen R&D Sea (Research & Development) har forskningstillatelse for laks, ørret og torsk, og har kontinuerlig forsøk på disse artene. Arbeidet er anvendt og næringsrettet med helhetlige konsept som legger til rette for lønnsom og bærekraftig produksjon.
Bedriften med sine 55 ansatte var også aktiv i forrige runde med torskeoppdrett, og har mer eller mindre kontinuerlig hatt torsk i anlegget siden 2011.
– Utdanningsnivået på de ansatte er fra fagarbeidere innen akvakultur til flere med doktorgrad innen havbruk, forteller Hanssen.
Totalt har LetSea mer enn 250 forsøksenheter som dekker hele spekteret av næringens behov for forskning. Her er alle nødvendige fasiliteter, fra forsøkskar på land til mindre forsøksmerder- og fullskala merder i sjø. Deler av erfaringen og infrastrukturen nyttes i dag til å løfte kompetansen innen torskeoppdrett.
Større kompetansemiljø
Ifølge daglig leder Kristian Johnsen i LetSea er det nå etablert en håndfull kompetansemiljøer fra Vestlandet og nordover som samarbeider og utveksler kunnskap. Universitetet i Tromsø driver et nasjonalt avlsprogram for oppdrettstorsk, og er en del av miljøet. Nylig konsoliderte to miljøer til Nasjonalt Nettverk for Torskeoppdrett.
– Vi har hatt mye fokus på at det er andre krav knyttet til oppdrett av torsk enn laks. Vi må ta artsspesifikke hensyn, og tar blant annet i bruk ny helseteknologi, samtidig som vi prøver å konvertere oppdrettsteknologien fra laks til torsk. Artsgenetikken har hatt fremgang fra de biologiske utfordringene vi opplevde i forbindelse med den siste store satsingen på torskeoppdrett tidligere på 2000-tallet. Mye vil skje i skjæringspunktet mellom teknologi og biologi i de neste årene, tror Johnsen.
– Også markedet er helt annerledes nå enn sist det ble satset på oppdrettstorsk. Prisene er vesentlig bedre. Jeg tror det blir viktig å lage et eget varemerke, ikke forsøke å selge det som vill torsk. Vi har stor tro på at det ligger en god mulighet i torskeoppdrett. Torsk er en kjent hvitfisk i markedet. For norsk havbruksnæring er det viktig at man lykkes med å oppdrette andre sunne arter enn kun laks.
