– Vi er ikke overrasket over nedgangen i etterspørsel for Tralopyril. Det har vært en del spekulative oppslag i media det siste året som har skapt stor usikkerhet om hvorvidt slike produkter er trygge å bruke, sier Ulrik Ulriksen, CEO i Steen-Hansen.
Steen-Hansen leverer løsninger for impregnering og antigroe-midler til nøter i havbruksnæringen. Selskapet har et uttalt mål om å bidra til redusert bruk av kobber, men tilbyr løsninger både med og uten metallet.
De kobberfrie løsningene er basert på erstatningsstoffet Econea, også kalt Tralopyril. Tralopyril er et EU-godkjent, organisk virkestoff som brytes ned i sjøvann – i motsetning til kobber, som kan akkumulere seg i sjøbunnen rundt oppdrettsanlegg.
Kobber har lenge dominert som middel for å hindre begroing, og er fremdeles den klart mest brukte metoden. Tralopyril har imidlertid økt i popularitet de siste ti årene, mens kobberbruken har dalt siden 2019. Men mellom 2023 og 2024 skjedde det noe.
Kobber opp, Tralopyril ned
I 2024 fikk Tralopyril-bruken i grohemmende midler en nedtur, mens kobber gjorde et hopp. 2024 er det siste året der Havforskningsinstituttet (HI) har data på forbruket av kobber og Tralopyril. Ifølge Ulriksen har tendensen fortsatt.
– Dette stemmer nok. Vi har også merket en endring i etterspørsel, til fordel for produkter basert på kobber i stedet for Tralopyril, opplyser Steen-Hansen-sjefen til iLaks.
Ifølge HIs risikorapport for norsk fiskeoppdrett økte bruken av Tralopyril med en gjennomsnittlig årlig vekst på 26 prosent fra 2019 til 2023, fra 53 tonn til 116 tonn. Deretter sank forbruket syv prosent i 2024, til 108 tonn. Samtidig økte bruken av kobber med 84 prosent – fra 306 tonn til 564 tonn.
Bruken av kobber til bruk i groehemmende midler i oppdrett sank med 67 prosent fra toppåret 2019 til 2024, men økte imidlertid med 84 prosent fra 2023 til 2024. Figur: HI (Kilde: Miljødirektoratet).
Årlig forbruk av Tralopyril som antigroemiddel i norsk akvakultur i perioden 2016–2024. Figur: HI (Kilde: Miljødirektoratet).– Unngår risikoen for langvarig skade på miljøet
– Vi er ikke overrasket over nedgangen i etterspørsel for Tralopyril. Det har vært en del spekulative oppslag i media det siste året som har skapt stor usikkerhet om hvorvidt slike produkter er trygge å bruke, kommenterer Ulriksen til iLaks.
Han mener at næringen må ha tillit til miljømyndighetene. Tralopyril er per i dag et godkjent impregneringsstoff.
– Noe av landets fremste ekspertise innen virkestoffer jobber for Miljødirektoratet sin kjemiseksjon. De forsvarer bruken av godkjente impregneringsprodukter, både med Tralopyril og kobber. De har også tilgang til alt av forskning og data om disse stoffene, og de bruker store ressurser på risikovurdering. Da må vi kunne stole på at disse produktene er trygge i bruk.
Tralopyril er godkjent til bruk i havbruk i Norge og EU, men Miljødirektoratet er i en prosess der de skal gjøre en rutinemessig revurdering av stoffet opp mot nye retningslinjer og studier. Vurderingen vil, etter en avstemming i EU, avgjøre om stoffet skal få videre godkjenning etter 30. september 2027. Foto: Steen-HansenLes også: En organisk kamp mot kobber
Steen-Hansen har stor tro på nedbrytbare produkter, forteller Ulriksen.
– Når både bindemiddel og virkestoff brytes naturlig ned i sjøen får vi en mer robust løsning, og vi unngår risikoen for langvarig skade på miljøet. Tralopyril har noen unike egenskaper i så måte, der naturlig utlekking av virkestoffet brytes ned i sjøvann i løpet av noen få timer. Når dette kombineres med notskifte istedenfor høytrykksvask unngår vi også utfordringene med utslipp av mikroplast. Dette sagt, næringen er avhengig av hele verktøykassen for å ha effektive og forutsigbare systemer som beskytter mot begroing. Brukt riktig vil både kobber og Tralopyril være gode, miljøvennlige løsninger i så måte.
Balansegang
Vask av nøter i sjø har blitt knyttet til dårlig gjellehelse, sårskader og spredning av smittsomme sykdommer. For å nå målene om redusert dødelighet er oppdrettsnæringen derfor helt avhengig av forebyggende systemer for å hindre skadelig begroing, slår Ulriksen fast.
Ifølge konsernsjefen vil høytrykksspyling av impregnerte nøter føre til at malingen løsner, og virkestoffene dukker opp i sedimenter i sjøbunnen. Dette kan unngås ved å skifte ut noten når den blir begrodd, og få den på land med impregneringen intakt, forklarer han.
– Der kan den vaskes på en trygg måte uten utslipp. For å lykkes med notskifte er det imidlertid viktig å ha forutsigbare beskyttelsessystemer. Da er kanskje kombinasjonen av Tralopyril sammen med reduserte mengder kobber det beste alternativet.
Bildene viser hvordan utslipp oppstår ved vask av nøter i sjø. De røde klumpene er malingsrester samlet inn med hovtrekk i merden mens høytrykksspyling foregikk. Foto: NORCE– Vanskelig å ta valg som ikke har noen negative sider
– Man må unngå å utsette fisken for unødvendige belastninger, slik som stress og smitte fra hyppig notvask, redusere utslipp av CO2, mikroplast, biocider og hindre spredning av fremmedarter. Det er komplekst, og vanskelig å ta valg som ikke har noen negative sider, mener Ulriksen.
– Men alt i alt peker risikorapporten fra Havforskningsinstituttet på at næringen er på rett vei, med vekst i produksjonen, redusert dødelighet og fremdeles med et begrenset miljøavtrykk.
I HIs risikorapport kom det frem at produksjonen av oppdrettsfisk har økt med nær 200.000 tonn fra 2024 til 2025. 67 millioner laks døde i næringen, derav 54 millioner i sjøfasen. Det er tre millioner færre dødfisk enn året før, og dødeligheten har kommet under 15 prosent for første gang på flere år. For 2025 er dødeligheten foreløpig beregnet til 14,2 prosent.
– Havforskningsinstituttet peker på dyrevelferd som den viktigste utfordringen for et bærekraftig havbruk. I dette bildet spiller fortsatt bruk av både kobber og Tralopyril en viktig rolle, mener Steen-Hansens konsernsjef Ulrik Ulriksen. Her fra fabrikken i Bergen i 2023. Foto: Tina Totland JenssenLes også: Alt ble dyrere, og de skulle få kundene over på kobberfrie nøter. Slik gikk det med Steen-Hansen.
Uenighet
I 2024 advarte HI-forsker Bjørn Einar Grøsvik mot bruk av Tralopyril i impregnering av nøter. Havforskerne er bekymret for at utslipp av kobber skal påvirke marine organismer negativt. Men havforskeren pekte på begrenset kunnskap om langtidseffektene av erstatningen Tralopyril, selv om stoffet er godkjent for bruk i antigroe-produkter.
– Det er bekymringsfullt at vi risikerer å bytte ut et skadelig stoff med et nytt stoff som kan være like skadelig, sa Grøsvik den gang.
Ulriksen svarte med et leserinnlegg i iLaks, der han mente at HI presenterte Tralopyril-funn i laksefilet etter et forsøk som en alarmerende nyhet, til tross for at konsentrasjonene var svært lave. Han påpekte at rapporten til HI var bestilt av Netkem; Norges største leverandør av kobberimpregnering, og dermed konkurrent av Tralopyril-produkter.
Steen-Hansen-sjefen viser også til miljøstiftelsen Bellona, som har trukket frem Tralopyril (brukt uten notvask i sjø) som det beste alternativet mot begroing om man ser på miljømessig bærekraft.
– Dette viser at vi må ha fokus på helheten, kommenterer Ulriksen.
