Ny metode gjør lakseluslarver «selvlysende».
Vanligvis vil det være færre enn én luselarve i én kubikkmeter vann, og i den samme kubikkmeteren finnes det også tusenvis av andre planktonorganismer. Dette gjør det svært vanskelig og ressurskrevende å telle luselarver.
– Det er nesten som å lete etter nålen i høystakken, sier forsker Rasmus Skern-Mauritzen i en sak publisert på nettsidene til Havforskningsinstituttet (HI).
Derfor blir lusepresset langs norskekysten i dag overvåket indirekte ved hjelp av modellering og telling av lus på fisk.
– Det er en fin metode for å få et overblikk over lusebelastningen, men det gjør oss ikke i stand til å overvåke lus i sanntid eller til å analysere det store antallet vannprøver som trengs for å forstå luselarvenes adferd, understreker Skern-Mauritzen.
– Vi klarer å se noe vi ikke klarer å se med vanlig lys
Nå kan forskere ved HI, i samarbeid med kollegaer fra Færøyene og Skottland, ha funnet en metode som vil gjøre det mye lettere å telle luselarver: ved å bruke fluorescerende lys.
Dette er lys som sendes ut av fluorescerende materialer når de blir truffet av ultrafiolett lys. Denne metoden brukes blant annet til å merke pass og penger.
– Ved å bruke fluorescens, klarer vi å se noe vi ikke klarer å se med vanlig lys, forklarer stipendiat Cameron Thompson, som arbeider med dette i doktorgraden sin.
For å kunne bruke denne metoden til å gjøre lakseluslarver lettere å se, måtte forskerne først finne ut hvilke lysbølgelengder som kun ville gjøre larvene mer synlige.
Ved å søke systematisk over et spekter av bølgelengder, fant Thompson det han lette etter: unike «fluorescens-fingeravtrykk» for luselarver.
– Vi ser at lakseluslarver har et unikt fingeravtrykk som skiller seg fra skottelus og andre planktonorganismer. Det er ganske kult, sier stipendiaten.
Skal gjøre telle-jobben enklere
Da forskerne brukte de rette bølgelengdene var det nesten som om luselarvene fikk refleksvester på seg.
– Larvene fremsto selvlysende, mens resten av organismene var nesten helt mørke, sier Skern-Mauritzen.
Analysene er gjort av preserverte prøver, altså av døde lakseluslarver. Resultatene tyder på at larver i preserverte prøver kan identifiseres og telles automatisk eller halvautomatisk i løpet av kort tid.
– I dag tar det lang tid å gå gjennom prøver for å finne lakseluslarver. Med den nye metoden kan vi analysere langt flere prøver. Det går raskere og det er mye enklere å få øye på larvene, så resultatene vil bli bedre og mer konsistente, sier Skern-Mauritzen.
Å analysere preserverte prøver med lakseluslarver i forskningssammenheng kan bli mye enklere, hurtigere og billigere med den nye metoden, men det gjenstår fremdeles en del arbeid for å kunne overvåke levende larver i sjøen.
– Levende lakseluslarver har et svakere og annerledes signal enn de som har blitt preservert. Det gir en del utfordringer som vi arbeider med. Men vi håper å kunne løse det i fremtiden, sier HI-forskeren.
