Bravo Seafood om korona, HORECA og lave ørretpriser: – Det blir jo syretesten

Nyheter
1095

Florøeksportør forbereder seg på en utfordrende høst.

Den gamle sildebyen Florø har forlengst funnet en ny art og et nytt lokomotiv for å drive eksportinntekter og sysselsetting. Havnen er full av brønnbåter, arbeidsbåter, lusejegere og ventemerder.

En av dem som kapitaliserer på oppdrettslaksen er milliardeksportøren Bravo Seafood. De holder til i en verneverdig og rødmalt sjøbod helt nede ved kaikanten i Florø havn.

Utfordringer
Selv om de har levert sterk eksportvekst i en årrekke, merker også Bravo effekten av Covid-19.

– Våre kunder har hatt utfordringer. Vi går ikke fri vi heller, sier Bravo-selger Svein Bruheim til iLaks.

– Vi ser endringer på kundemønsteret – det er andre typer kunder som tar i mot fisken. Større foredlere igjen som selger til supermarkedene. HORECA-markedet er jo nesten ute, utdyper administrerende direktør Karl Petter Myklebust.

– Det har kommet seg litt nå på sommeren, men nå kommer jo litt tilbake, og det vil nok gi sin effekt, sier Bruheim om korona-effekten.

– Asia tok seg jo egentlig veldig bra opp i vår, men nå er det jo Asia nede. Hongkong er delvis ute, Taiwan, Kina – det er nesten ikke salg. Det går mye mindre til Asia.

Må glemme
En del av forklaringen på Asia-trøbbelet er funnet av Covid-19 på et skjærebrett i et fiskemarked i Beijing. I ettertid har myndighetene gått ut og avkreftet at oppdrettslaks er en kilde til viruset.

– Det vil gå over, men det tar jo sin tid. Forbrukerne må jo glemme. Det tar nok måneder, sier Myklebust.

– Så kan en anføre at det i perioden med korona har sesongmessig gått lite ekspoervolumer ut, og fra august/september vil en kjøre høye volumer ut i et svakt marked. Vil det knekke markedet?

– Jeg tror nok ikke det da, sier Bruheim. – Men det er klart at du ser jo den effekten det er på prisen nå da. Kommer det mer volum, så er det som regel etterspørselsteorien som slår inn.

– Klarer en å få plassert fisken til fornuftige priser?

– Ja, det har det jo vist seg at vi klarer da.

– Det har jo gått mer til supermarkedene. Det er mange som benytter sjansen, og fryser inn igjen. De er kanskje tidligere ute og kjører en større andel av produksjonen nå istedenfor å ta den lengre ut på høsten når de lager ferdigvarer. Men det blir jo syretesten, sier Myklebust.

Svak krone
– Men det har jo gått greit da, for næringen. Ok, så har du hatt en usdedvanlig svak krone som har hjulpet til, medgir Bruheim.

– Den var jo ganske svak da det var på det verste, ellers har den vært ganske stabil. Det er en pris nå som mange kan leve med.

Bravo gjør også «en del» ørret. Der er ikke prisene like gunstige. I hvertfall ikke for oppdretterne.

– Det er varierende da, alt etter marked, men jeg har hørt 32-33 kroner, sier innkjøper og fjellklatrer Håkon Åsvang. – De sliter med ordrer, det er ordretørke.

Håkon Åsvang er innkjøper i Bravo Seafood. Foto: Aslak Berge

– Europa har ikke vært noen suksess for ørreten. Feil navn? Trout, det jo i utgangspunktet den danske ørreten. Det er ikke like positivt ladet som laksen. Det kan være en del markedsarbeid kanskje som har vært feil. Kanskje det er så enkelt at det er feil navn på den. Produktet er jo fantastisk, sier Bruheim.

I frysen
– Trout er jo negativt eller lavprisvare. De sliter jo med det i Asia også. De fortjener jo merpris. Det er jo et kjempeprodukt, mener Myklebust.

– Men uansett er det jo forsvinnende lite ørreten utgjør av lakseproduktet. Fem-seks prosent? Det er godt vi har litt i frysen. Både her og der, sier Bruheim.

Det er mye, både ørret, laks og coho, i frysen i Chile for tiden.

– Det bør jo bekymre en del, tenker jeg, sier Myklebust.

– Ja, det er jo et bakteppe her. Det kommer en del til Europa fra Chile. Det har lagt en euro lavere for C-trimmen, supplerer Bruheim.

– Det er når de får likviditetsproblemer, da kommer det lettere ut.

Men begge er klare på å avvise at det er noen krise i markedet.

– Det er stabil produksjon. Det er ikke noe økning å snakke om. Det virker som etterspørselen etter laks øker, påpeker Myklbust.

– Det er synd at biomassen må ned her i området, med fem-seks prosent. Det er trasig, sier Bruheim.

– Det får ringvirkninger for mange – for slakteri, eksport, leverandører, sier Myklebust. – Men det går rimelig greit. Vi har økt eksportvolum. Vi selger mest til Vest-Europa, vi har litt på Asia. Asia er ikke noe kjempemarked, men det er viktig for oss.