Braanaas doblet: Håvet inn 653 millioner kroner før skatt ifjor

Konsernet O. Braanaas, som er konsernspiss for selskapene Firda Seafood Group og Firda Eiendom, fikk et resultat før skatt på 653 millioner kroner i 2022. Med en omsetning på 2.271 millioner gir dette en resultatmargin på 28,7 prosent.

Bokført egenkapital i konsernet var ved utgangen av året 2.299 millioner kroner noe som gir en egenkapitalandel på 67 prosent. Det er ikke gjort avsetninger for utbytte i konsernspissen i 2022.

Konsernet har datterselskap med aktivitet innenfor hele verdikjeden knyttet til oppdrett. Settefisk, matfisk, slakteri, bearbeiding, salg og eksport, shipping, samt visningssenter, hotell og eiendom. Konsernet har sitt hovedkontor på Byrknesøy i Gulen Kommune, og har ved årsskiftet 182 ansatte. Konsernet driver sin virksomhet i kommunene: Bremanger, Kinn, Askvoll, Hyllestad, Vik i Sogn, Gulen og Bergen.

O. Braanaas er heleid av oppdrettsgründer Ola Braanaas.

Mindre lus
«Konsernets resultat reflekterer kombinasjonen av et sterkt marked, solid drift, god biologi og god fiskevelferd», fremgår det av en pressemelding.

«Med hensyn til lakselus er det spesielt gledelig at den nedadgående trenden over år, fortsetter inn i 2023. Det er mindre lakselus i anleggene enn tidligere, både når det gjelder påslag, behandlinger og frekvens. Dette fører blant annet til bedret biologi og fiskevelferd som er grunnlaget for en bærekraftig og lønnsom oppdrettsaktivitet. Det er levert et meget solid resultat i 2022, men vi ser også helt klart at det fremdeles er grunnlag for å gjøre ting enda bedre».

«En høy kontraktsandel på bearbeidede produkt har trukket ned resultatet i tider med gode spot priser. MTB-nedtrekkene i PO-4 i 2020/2022 med totalt 12 prosent rammer oss i betydelig grad, i særdeleshet den arbeidsintensive og landbaserte virksomheten med slakteri og bearbeiding. Med reduksjon i råstofftilgangen setter myndighetene både arbeidsplasser og investeringer i fare. Vi ser også et betydelig urealisert potensial i driften som følge av treghet i forvaltning. Dette har påvirket resultatet i 2022, og vil fortsette å gjøre det fremover.»

«Avslag i lokalitetssaker som ville gitt oss en bedret fiskevelferd med mindre lakselus gjennom sanering av svake lokaliteter, å bygge på de gode, er eksempler på dette. Vi opplever at søknadsprosesser går over år, vi har eksempel på prosesser som ville utløst investeringer på mange hundre millioner i landbasert virksomhet som strekker seg tilbake til 2016. Fremdeles ligger søknadene å støver ned på kontorpultene i forvaltningen», fremgår det videre av meldingen.

«Forvaltningen er blitt et av de største hinder for god fiskevelferd og fremtidsrettede løsninger. Det er en frustrerende virkelighet, vi ønsker å gjøre tiltak, forvaltningen stopper oss, og politiske myndigheter gir oss nedtrekk for ikke å gjøre nok. Den politiske håndteringen av havbruksnæringen er utvilsomt en av næringens aller største utfordringer. Både prosessen rundt oppskriving av formues verdier på konsesjoner for ikke børsnoterte selskap, og ikke minst den premature prosessen rundt innføringen av grunnrenteskatten viser dette til fulle.»

Skattetrykk
«Det totale skattetrykket kombinert med høy politisk risiko begrenser vår skaperevne og investeringsvilje, noe som i særskilt grad rammer de private mellomstore vertikalt integrerte selskapene som har tatt betydelig risiko, og ikke minst tatt den samfunnsoppgaven politikerne over tid har bedt dem om. I sum svekker dette utviklingsmuligheter og verdiskapning i lokalsamfunnene langs kysten. Dette er svært bekymringsfullt», skriver selskapet videre.

«Hos fiskeriministeren burde derfor alle røde lys blinke og alarmklokkene kime. Det er åpenbare svakheter som den øverste ledelsen i departementet snarest må ta fatt i. Det er brukt nok tid på det intense arbeidet med å finne finurlige måter å skattlegge oppdrettsnæringen på, så nå er tiden inne til å skifte fokus for å tilrettelegge for økt vekst og økt verdiskapning i en av Norges viktigste næringer. Det burde være slik blant politikere som er opptatt av å «skape for å dele», at man kanskje skulle vært litt mer opptatt av tilrettelegging for å skape. For da ville det også bli mer å dele, og på den måten kan en i felleskap styrke og utvikle velferden i Norge.»

«Så vil noen si at «Dere blir aldri fornøyd!». Det er helt riktig. Det er fordi vi brenner for noe, fordi vi vil strekke oss lengre, og fordi vi vet at under de rette forhold kan vi prestere enda bedre. Det er ingen forskjell på oss og idrettsutøvere som skuffet passerer over målstreken til sølv. Fos oss handler det om å tro på mulighetene og å alltid strekke seg enda litt lenger», skriver selskapet.