Bonanza tiltrekker seg nytt tilbud

Kommentarer
761

– Få fisken på land, har vært mantraet til motstanderne av tradisjonelt fiskeoppdrett i Norge de siste årene. Konsesjonskrav og kostnadsulemper har imidlertid effektivt dempet investeringsiveren her til lands. De mest ambisiøse produksjonsplanene er ute i markedet, gjerne oversjøiske markeder, hvor en kan putte besparelser fra flyfrakt i lommen.

Med de byggeplaner som er offentlig kjent idag ligger verdens landbaserte produksjon av laks an til å lande på rundt 15.000 tonn årlig i løpet av en femårs periode. Altså beskjedne 0,7 prosent av den globale lakseproduksjonen anno 2014.

Look to Iceland
Da er Island kommet atskillig lengre. Allerede i år nærmer landet seg en produksjon av 10.000 tonn laksefisk, ifølge den britiske nettavisen Undercurrent. I årene som kommer ligger det an til en mangedobling av fiskeproduksjonen.

– All laks som kan selges vil bli produsert, sa en gang den salgsorienterte konsernsjef Ole-Eirik Lerøy i Lerøy Seafood Group. Nå har han avansert videre til å bli styreformann i Marine Harvest. Men spådommen er fortsatt aktuell.

Bonanzaen i lakseoppdrett, og ikke minst de rosenrøde utsiktene for årene som kommer, blir lagt merke til. Det er som fluer rundt en fjøslukt: Høy profitt tiltrekker seg nytt tilbud. Kapital er ingen flaskehals for gode prosjekter.

Kald sjø
Island ble nær avskiltet som oppdrettsnasjon for et par tiår siden. Det var for kaldt i sjøen og alt for dyrt å produsere laks der, ble det sagt. Med laksepriser langt nede på 20-tallet var nok det en riktig observasjon.

Men det er ikke kaldere i islandske fjorder enn hva det er i Øst-Finnmark eller på Kola, hvor det i kjølvannet av raskt stigende laksepriser har blitt utviklet en betydelig oppdrettsindustri. Produksjonskostnadene er noe høyere, javisst, men med dagens priser er investeringene lett å forsvare. Nå kan en forhåndsselge laks for 42,70 kroner per kilo i 2015, er det mange prosjekter som kan regnes hjem.

Sjø vs land
I et valg mellom landbasert produksjon, hvor erfaringsmaterialet er magert og kostnadskalkylene begrensede, er det tydelig hvor kapitalen finner veien. Det er tydeligvis enklere å forholde seg til kjent teknologi, produksjonsmetoder og -kostnader.

For et land som ble rystet av finanskrisen for seks år siden, og fortsatt er på jakt etter fremmed valuta og utenlandske direkteinvesteringer, kommer lakseprisfesten som manna fra himmelen. Islandske myndigheter bereder grunnen for produksjon av flere hundretusen tonn laks. Sannsynligheten for at dette materialiserer seg i håndfaste realiteter er høyere i Sagaøyens dype fjorder enn at det skjer på industritomter utenfor Shanghai eller Chicago.