– Blir som å kjøpe et hus du ikke har sett

Sjømat Norge advarer mot å bruke auksjon som tildelingsmodell for havbruk til havs.

– Det er umulig å vite hva man egentlig byr på før områdeplanen er laget. Det blir som å kjøpe et hus uten å ha sett det, sier fagsjef havbruksteknologi Ole Fretheim, til iLaks.

Han leder også organisasjonens gruppe for havbruk til havs. De mener at tildelingen av områder til havbruk til havs bør skje gjennom en søknadskonkurranse – ikke en auksjon.

– Slik det legges opp til nå skal aktørene lage en områdeplan først etter at de har fått tilslaget, der man legger opp forslag til lokalitetsklynger, biosikkerhetstiltak og slikt.

Problemet, slik Fretheim ser det, er at selve grunnlaget for produksjonskapasiteten først blir klart etter at områdeplanen er utarbeidet. Dermed kan aktørene i praksis måtte by på noe de ikke kjenner rammene for.

– Det vil bli vanskelig å sikre investeringer, eller vite hvor mye man er villige til å by, når man ikke vet hva man får tilbake. Man risikerer også at aktørene byr ut fra en antatt produksjonsmengde, men ender opp med langt mindre enn forventet. Det ville vært uheldig, sier han.

I starten av september varslet regjeringen at tre havområder skal utlyses for havbruk til havs: Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken.

Søknadskonkurranse fremfor auksjon
I sitt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet skriver Sjømat Norge at første tildelingsrunde bør gjennomføres som en søknadskonkurranse med klare kompetansekrav og mulighet for prekvalifisering.

Organisasjonen mener auksjon forutsetter at produksjonskapasiteten er kjent på forhånd – noe som ikke er tilfelle når kapasiteten først skal fastsettes gjennom områdeplanen.

– En auksjon kan passe bedre når aktørene har fått litt mer erfaring og vet hvor mye man kan produsere på et utlysningsområde av en viss størrelse. Så i første runde vil en søknadskonkurranse være det ryddigste. Da har man forutsetningene til å lage et best mulig prosjekt, sier Fretheim.

Les også: – Disse tre tingene er kritiske for havbruk til havs

– Må tilrettelegge for en oppskalering
Skal havbruk til havs bli en realitet, kreves det aktører med muskler til å løfte investeringer i milliardklassen.

– Uansett hvor store områdene som tildeles er, så er det snakk om milliardinvesteringer bare i et eneste anlegg ute til havs. Så skal man kanskje produsere 15 til 20 anlegg. Det krever aktører med betydelig økonomisk bæreevne. Men flere mindre aktører kan også selvfølgelig gå sammen om dette, sier Fretheim.

I høringssvaret understreker Sjømat Norge at havbruk til havs må utvikles i industriell skala, med områdeplanen som et sentralt styringsverktøy for hele verdikjeden.

– Man må produsere disse anleggene på en industriell skala, fordi det koster så mye å produsere dem. Aktørene har sagt at man må tilrettelegge for en oppskalering for de som setter i gang, fordi det vil være et tapsprosjekt å bygge bare et eller to anlegg, legger Fretheim til.

Han viser til analyser som understreker størrelsen på investeringene.

– Vi fikk Menon Economics til å regne på det, og de konkluderte at to tredjedeler av investeringene skjer andre steder i verdikjeden til havbruk til havs, som for eksempel i nye brønnbåter, slakterier og så videre, sier han.

Oslo Economics har estimert at bare utbyggingen av Trænabanken alene vil koste rundt 45 milliarder frem mot 2040. Det samme året anslår de at driften av havbruk i området kan bidra til eksportinntekter på om lag 15 milliarder kroner, skape verdier på ni milliarder kroner og legge til rette for mer enn 1.000 sysselsatte årsverk.