Blir 2021 det beste lakseåret siden 2016?

Kommentarer
7131

Det tror i hvertfall meglerhusene Pareto Securities og Sparebank1 Markets.

Lakseprisforutsetningene duoen har landet på er nemlig henholdsvis 60 og 62 kroner kiloet – i gjennomsnitt for hele 2021. Sparebank1 Markets’ analytiker Christopher Robin Vinter vektlegger særlig Fish Pools forwardpris, når han ser inn i glasskulen for neste år:

«2H2021-lakseprisen har økt fra et lavt nivå på NOK 53/kg til NOK 55/kg. Vi tror at 2H21-prisen vil fortsette å øke med tanke på at tilbudet ser stramt ut neste høst, og det blir stadig mer sannsynlig at vaksiner vil tillate samfunnet å åpne seg helt opp neste høst. Lakseprisen (Fish Pool – red. anm.) for 2021 er 56 kroner/kg», resonnerer Vinter i sin ferskeste analyse.

Han tar sats, og legger årets snittpris langt over Fish Pools forwardpris. Seks kroner er ganske spenstig. Analytikerkonkurrent Carl-Emil Kjølås Johannessen vil ikke være mye dårligere, men nøyer seg med 60 kroner i snitt neste år.

Les også: Tror på gjennomsnittlig laksepris på 60 kroner neste år: – Forwardprisene indikerer nedside i våre estimater

Kommentar: Aslak Berge

Prisbanen innebærer at 2021 blir det beste lakseåret siden 2016, dersom de to analytikerne får rett i sine antakelser. Covid-19-trøbbelet vil være blåst bort, skal en tro de høyt gasjerte analytikerne.

Risiko
Stalltipsene fra Aker Brygge synes å være i overkant optimistiske, av flere grunner.

Begges prisforutsetninger ligger komfortabelt høyere enn Fish Pools forwardpris, som gjennomgående har lagt høyt over den realiserte spotprisen i hele 2021. Denne forwardprisen har slett ikke fanget opp problemene på etterspørselssiden i år.

Begges kronargument er nullvekst i verdens lakseproduksjon neste år. «Her er risikoen på oppsiden», for å bruke Aker Brygges egen sjargong. En lang rekke oppdrettere har allerede varslet markedet om at de vil skyve ut planlagt slakt – fra 2020 til 2021.

Fôrsalget i høst har vært formidabelt. I oktober var det hele 15 prosent høyere enn samme måned i fjor. Fisk med høye snittvekter har glupsk apetitt, og en mild høst gir fortsatt gode vekstbetingelser i sjøen. Får vi også en mild vinter, vil det bli enda mer biomasse å fôre på.

Kilde: Akvafakta

Den norske laksebiomassen estimeres av Kontali Analyse og Akvafakta til å ligge mellom 837.000 og 850.000 tonn. Ny high score. 8-9 prosent over fjoråret. Fisken er større enn før og det er flere individer.

Dette gjelder ikke bare for Norge. Ifølge det chilenske analysebyrået Aquabench er landets gjennomsnittlige slaktevekt 6,01 kilo. Det er hele 830 gram over nivået på samme tid i fjor. Markedet flyter over av storlaks, som for tiden selges til rabatt mot «industrifisken» på tre til seks kilo.

Det er nok av fisk å slakte på, og potensialet for å fôre opp mer kjøttvekt er absolutt til stede. Høye snittvekter gir færre lakseindivider til å fylle opp et slakt og en lastebil.

Fisken har det godt. Det er lave lusenivåer, både i Norge og Chile. Den vokser og trives.

Mye på frys
Men det er ikke bare i sjøen det er høye varelagre. Det er også rikelig av fisk på fryselagre i Europa og Chile. Foredlingsbedrifter over hele Europa, ja, til og med en del norske eksportører har fryst inn fisk for egen regning og risiko. Chile skal ha et fryselager på mellom 50.000 og 60.000 tonn laks. Fryselagrene er historisk høye – mye høyere enn det famøse lakseberget i 1991.

Denne fisken vil, i overskuelig fremtid, gå rett inn i salgskonkurranse med fersk laks, særlig siden mange supermarkeders ferskvaredisker for tiden er stengt. iLaks vet at chilenske oppdrettere har tegnet kontrakter i første halvår 2021 med europeiske kjøpere på priser rundt 4,20 dollar (36,70 kroner) fortollet og levert kunde i Europa. Norske oppdrettere tilbys fysiske årskontrakter på nivåer rundt 50-52 kroner for 2021.

De første Covid-19-vaksinene rulles ut nå før jul. Det er gjengs oppfatning om at vesentlige deler av befolkningen i de store laksemarkedene tidligst vil være vaksinert til sommeren. Første halvår 2021 vil følgelig være preget av nedstengninger og en forsatt vaklende Horeca-sektor. Laksesalget vil primært drives av dagligvaresektoren, en kjøpergruppe som ikke skal beskyldes for å drive prisene oppover.

Casino
Med dette bakteppet synes en vurdering som tilsier et hopp på over 50 prosent i lakseprisen, fra dagens spotprisnivåer, som usannsynlig.

Ser en året under ett, hvor snittprisen (til oppdretter) etter alle solemerker vil lande rundt 53 kroner, tilsier Pareto og Sparebank1 sine estimater, på henholdsvis 60 og 62 kroner, en oppgang på 13 og 17 prosent. Det innebærer full prisfest neste år.

Men en skal ikke ha tilbragt mange minutter på ens nærmeste supermarked eller favorittrestaurant for å se at det fremstår som blåøyd optimisme.

Så hva er motivasjonen for meglerhusene å ligge så høyt på pris, når så mange argumenter taler i mot?

På generell basis; først og fremst siden meglerhusene er drevet av transaksjoner. Ikke økte aksjekurser, men omsetning av aksjer. De får kommisjon, kurtasje eller «kurt», for hver handel. De fleste investorer er «long only», det vil si de vil kun kjøpe (ikke shortselge) aksjer. Idet en investerer på børsen, tror en implisitt at en vil kunne gjøre det skarpere enn risikofri rente. Børsen er et casino, hvor optimistene er i et overveldende flertall. De søker argumenter for å kjøpe aksjer. Høye prisforutsetninger sukrer også meglerhusenes relasjoner til lakseselskapene, og kan hjelpe dem med å få corporate-oppdrag. Nettopp dette stiller høye krav til analytikernes og meglerhusenes integritet.