Bioteknologirådet mener norske myndigheter bør myke opp regelverket som regulerer genmodifiserte organismer (GMO). Tirsdag mottar klima- og miljøminister Ola Elvestuen rådets forslag til hvordan en mer moderne genteknologilov kan se ut.
De siste årene har nye metoder for genmodifisering skapt debatt om regulering av GMO. Dette gjelder ikke minst for den mye omtalte CRISPR-metoden, som gjør det mulig å gjøre genetiske endringer i planter, dyr og mikroorganismer, også uten å sette inn arvemateriale fra andre arter.
– Bakgrunnen for at Bioteknologirådet begynte å se på genteknologiloven på nytt, var at det kom nye metoder, som CRISPR, som gjorde at man mye mer presist enn tidligere kunne redigere i gener, sier leder i Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen.
Nivådele godkjenningskrav
Flertallet i rådet på elleve medlemmer ønsker å differensiere regelverket ved å nivådele godkjenningskrav, der den genetiske endringen og egenskaper til produktet avgjør om det er tilstrekkelig med meldeplikt eller behov for en grundigere vurdering og godkjenning.
– Meldeplikt betyr at myndighetene når som helst kan kreve en grundigere behandling. En slik oppmykning vil etter flertallets mening sørge for at myndighetene beholder oversikt og mulighet for å gripe inn ved behov, sier Halvorsen.
Et mindretall på tre medlemmer ønsker også å differensiere krav til ulike GMO, men at denne tilpasningen gjøres innenfor dagens genteknologilov.
Et samlet råd vil ha en merkeordning som sikrer forbrukerne relevant informasjon og et godt grunnlag for å velge. Rådet ønsker at dagens vurderinger av samfunnsnytte, bærekraft og etikk skal ligge fast.
Samfunnsdialog og forankring
Uttalelsen fra Bioteknologirådet er tuftet på flere ulike reguleringsforslag som rådet presenterte i fjor. Deretter har det vært en bred innspillsrunde, med over 50 innspill fra akademia, næringsaktører og interesseorganisasjoner, i tillegg til åpne møter landet rundt.
– Vi ønsket oss en mye mer nyansert GMO-debatt, der vi kunne løfte frem hvilke muligheter teknologien gir for forskning og utvikling i Norge, og hvordan vi kunne få en tilnærming og et lovverk som er mer hensiktsmessig enn det gamle. På bakgrunn av de innspillene vi fikk, har vi jobbet videre og utdypet de forslagene som hadde bredest støtte. Vi er derfor trygge på at de endelige anbefalingene våre ivaretar relevante hensyn, sier Halvorsen.
Internasjonal interesse
Bioteknologirådet ønsker nå at regjeringen oppretter et eget utvalg.
– Vi trenger å fornye det norske lovverket slik at vi kan ivareta kjernen i genteknologiloven, men også åpne for forskning og utvikling i større grad, sier Halvorsen.
Bioteknologirådets tilnærming vekker interesse også utenfor Norges grenser. EU har så langt konkludert med at genredigerte organismer skal omfattes av GMO-regelverket, men uten å gå nærmere inn på om dagens EU-regelverk bør fornøyes.
– Vårt forslag blir trukket fram som nyskapende og viktig av blant andre World Economic Forum og Etisk Råd i Danmark. Dersom politikerne i EU også går i gang med en større evaluering av GMO-regelverket, håper vi å kunne bidra konstruktivt.
