Når oppdrettsbransjen skal redusere klimaavtrykket, er det først og fremst fôret de må endre.
Lakseoppdretterne har i en årrekke dominert Coller FAIRR sin indeks over verdens mest bærekraftige dyreproteinprodusenter. Dette er basert på en lang rekke faktorer, herunder vannforbruk, avskoging, antibiotikabruk, fôrkonvertering og klimaavtrykk.
Vekselvarm laks er en klimavinner, som tidligere Mowis-sjef en gang kalte for en «Tesla».
Men, selv om oppdretterne ligger flere båtlengder foran produsenter av storfe, svin og kylling er det rom for forbedring.
Oppdretternes største utfordring for klimaavtrykk er primært knyttet til fôrforbruket. Det er Carlos Diaz, konsernsjef i fôrkjempen BioMar, smertelig klar over.
Klima
Diaz bemerker, under åpningsseansen av årets North Atlantic Seafood Forum i Bergen, at fiskefôret har endret seg vesentlig de siste tiårene. Den største endringen er redusert andel av fiskemel i fôret – erstattet av vegetabilia, som soya, mais og hvete.
Ettersom produksjonen av fiskemel i beste fall har vært konstant de siste tiårene, har oppdrettsveksten vært betinget av vegetabilske råvarer i dietten.
– Hvis du ser den oransje linjen, så er det klimaavtrykket. Vi har økt bruken av råsstoff som vi kanskje ikke burde brukt, sier Diaz.
– Frem mot 2030 vil vi redusere dette fotavtrykket, sier han. – Vi vil ta hensyn til avskoging og bruke mer sirkulære råvarer.
Oppskalere
En utfordring i så måte er tilgang på høye volumer av råstoff – med riktige egenkaper for både fisk og klima.
– Dette høres lett ut, men det er krevende. Vi hører om alger og insekter, men mange av dem er oppstartselskaper. Vi må hjelpe dem, oppskalere dem, slik at vi kan dempe klimaavtrykket, sier Diaz.
BioMar vil ikke inngå kompromisser.
– Vi skal redusere klimaavtrykket med 2,5 prosent hvert år frem mot 2030. Den eneste måten å gjøre dette på er å endre dietten til fisken.
– For å oppnå dette, må vi i bunn og grunn skifte standardfôret til oppdretterne, medgir BioMar-sjefen.