Forsyner tre lakseslakterier på to øyer med opptil 70.000 kasser om dagen

Mindre laks i sjøen gir færre kasser fra fabrikken.

Historien om BEWI startet egentlig med konkurrenten Vartdal Plast. Frøyværingen Svenn Bekken observerte møringenes lastebil på vei til et fiskebrukene på øya. Han mente dette var noe de kunne lage selv her på øya.

Dermed tok han kontakt med sin svoger, Gustav Witzøe, som visste like lite om fiskekasser som han selv. Det var en perfekt match for frøyværingene, og i februar 1980 ble kasseprodusenten BEWI stiftet, og fabrikken etablert på Hamarvik.

Fabrikken har vokst i takt med antall laks som slaktes ved de tre anleggene, men også som følge av selskapets ekspansjon. Ute ved inngangen står kommunikasjonssjef i BEWI, Eskil Wahl, som støtter seg til BEWI sine kjerneverdier, som er hugget inn i steinen.

– Dette er arnestedet for ett av Frøyas tre børsnoterte selskaper. Ekspansjonene har vokst utover, først i Sverige så videre ut i Europa. Bare i Norge har vi nå 17 lokasjoner, sier han.

– Det var Gustav Witzøe og Svenn Bekken som startet opp dette eventyret. Frøya som samfunn, og Hitra for den saks skyld, hadde ikke vært det samme uten dem. Lokalpatriotismen til Gustav og Svenn, men også Helge Gåsø og Måsøval har betydd mye. Da jeg vokste opp, var det ikke rare greiene her vi står, forteller Wahl.

Les også: Slik startet Bekken og Witzøe emballasjekjempen BEWI

15 sjåfører, 13 biler og 60 turer
Ute på parkeringen er det rigget plass til selskapets 13 egne vogntog. Lageret med laksekasser tømmes fire til fem ganger om dagen. Normalt sendes det mellom 50.000 og 70.000 kasser ut av fabrikken i Hamarvik.

De 15 litauiske sjåførene kjører mellom 50 og 60 biler om dagen til de tre lakseslakteri i nærheten. Turen til SalMar tar 25 minutter, mens det går tre kvarter for å komme til Mowi og Lerøy sine anlegg. Til sistnevnte kjører de bokstavelig talt under arbeidsplassen, der tunellen som forbinder de to oppdrettsøyene Hitra og Frøya går.

Ved en del andre lakseslakteri ligger kassefabrikken vegg i vegg eller på samme tomt. Nå har også BEWI fått en slik fabrikk ved SalMar sitt lakseslakteri på Senja.

– Når produktet er såpass lett, er avstand relevant. I Hammerfest er fabrikken på samme tomta som slakteriet til Cermaq. Da tar kun et par minutt å få transportert kassene, sier Eskil Wahl.

– Fiskekassene i EPS veier mellom 400 og 500 gram. Når vi sender av gårde ett av våre vogntog, veier lasta baki 600 kilo. 98 prosent av kassene består jo av bare luft, så det er klart verdien i én bil er liten. Derfor bør transporten være så kort som mulig, forklarer han.

Mindre laks i sjøen gir færre kasser fra fabrikken
På Frøya er det mangel på arbeidskraft, men så trengs ikke så mange hender i produksjonen her inne.

– Nei, det er klart når det meste har blitt automatisert. På Senja er nær alt automatisert siden det er helt nytt, sier Eskil Wahl.

Johan Ølstørn er driftsleder ved fabrikken, og har jobbet her i åtte år.

– På ett dagskift er det mellom åtte og ti ansatte i sving i produksjonen. På nattskiftet er de bare tre. Vi starter opp produksjonen søndag kveld, og stenger den fredag kveld. I fjor gikk det i tre skift hele året, mens vi år har hatt rundt 90 prosent full skiftkapasitet, sier Johan Ølstørn.

I år er det mindre laks i sjøen, det vil vel også føre til at det er behov for færre kasser?

– Vi er jo i god dialog med kundene daglig. Det blir jo færre kasser når det slaktes mindre laks, sier Wahl.

– Vi driver jo helt på kundens premisser hver eneste dag. Kan ikke tvinge kasser på noen, så mersalg er ikke de store greien i denne bransjen, sier Ølstørn.

– Vi har jo prognoser fra kunder, men bestillingene kommer ettermiddagen før, noe som gjør dette svært volatilt. Må være hands on, for å være sikre på å kunne levere, sier han.

– Hvordan er det med råvarer og andre innsatsfaktorer for dere, i den urolige verden vi lever i for dere?

– Det er som for alle andre det da, det går bare oppover med prisene for energi og logistikk. Vi bruker en del gass i produksjonen, og lager vårt eget råstoff ved de to fabrikkene i Nederland og Finland. Hver bil som kommer til fabrikken har med seg 24 tonn råstoff. Enkelt regnet, kan du si at én bil inn gir 30 biler ut, sier Eskil Wahl.