Bergens nest mektigste

Nyheter
476

Det er seks år siden Ole Eirik Lerøy tapte maktkampen om Lerøy Seafood, og solgte seg helt ut av selskapet som familien hadde bygget opp. Han oppfattet Møgster-familiens oppkjøp som uvennlig, og ville ikke være med lenger. Noe gravøl ble det imidlertid ikke. I stedet samlet han sine nærmeste til diskusjon om hvordan de kunne få innpass hos Marine Harvest, og få etablert hovedkontoret for verdens største lakseselskap i Bergen, skriver Bergens Tidende.

Å legge de store planene ble det ikke tid til før Ole Eirik Lerøy fikk en telefon med spørsmål om han kunne komme til Chelsea i London. Her møtte han John Fredriksen. Norges desidert rikeste mann hadde debutert i oppdrettsbransjen i 2005 med å kjøpe kriserammede Pan Fish. I løpet av kort tid hadde han sikret seg kontroll over tidligere storheter i bransjen som Stolt Sea Farm, Fjord Seafood og Marine Harvest. Disse var samlet under navnet Marine Harvest, et konsern som i dag har mer enn 11.000 ansatte i 24 land.

Lite greie på fisk
Under møtet i London snakket Fredriksen åpent om at industri, strategi og finans var hans greie. Fisk hadde han mindre greie på. Det ville milliardæren overlate til en bergenser som kunne det.

Møtet ble starten på utviklingen av et tillitsforhold som førte til at Ole Eirik Lerøy overtok som styreleder i det største lakseselskapet i verden. Planen han hadde lekt seg med var i boks.

Et nytt Hydro
Ole Eirik Lerøy vil selv ikke bekrefte historien, men innrømmer at han lenge hadde klødd i fingrene etter å gå løs på Marine Harvest. Mange regnet selskapet den gang som det dårligste i klassen. Nå er det verdensledende med en markedsverdi på rundt 35 milliarder kroner.

– Det var et litt kaotisk selskap å komme til, men du verden for et potensial. Det sto klart for meg allerede den gang at dette burde bli Norges stolthet. Og nå mener jeg Marine Harvest bør få like stor betydning for landet som Norsk Hydro hadde i forrige århundre, sier han.

Vil spise mye mer fisk
Lerøy ser nærmest ingen vekstbegrensninger for konsernet på salgssiden.

– Potensialet og den underliggende etterspørselsveksten er enorm. Laksesalget øker både i Europa, USA, Asia og Latin-Amerika. Ennå selges det ikke mer laks i Europa enn hvitløk, og her hjemme spiser vi fire ganger så mye laks som franskmenn. Ettersom Frankrike er vårt største marked, forteller det noe om mulighetene, sier Lerøy. Det har heller ikke har vært noe problem å selge laksen som russerne boikotter.

Produserer hver fjerde laks
Konsernet han styrer fra Bergen kontrollerer rundt 25 prosent av all lakseproduksjon i verden. Nest størst er hans gamle selskap, Lerøy Seafood, som også har hovedkontor i byen. Det er ingen overdrivelse å si at Ole Eirik Lerøy er den enkeltperson som har bidratt sterkest til å gjøre Bergen til verdens laksehovedstad.

Hans hovedkontor ute i Sandviken har på drøye tre år vokst fra rundt 30 ansatte til over 100. – Og vi trenger fortsatt flere folk, sier han.

Hovedkontoret til Sandviken
Opprinnelig var det kun den norske oppdrettsvirksomheten til Marine Harvest som var i Bergen, mens hovedkontoret lå i Oslo. Som styreleder reorganiserte Lerøy hele virksomheten, sparket konsernsjefen, Åse Aulie Michelet, og erstattet henne med sin tidligere nære medarbeider, Alf-Helge Aarskog som ny konsernsjef. Aarskog bor også ved Bergen, og sammen sørget han og Lerøy for å legge hovedkontoret for Marine Harvest til Sandviken.

Selv sier Lerøy at det ikke var vanskelig for han og Aarskog å argumentere for Bergen. – Her ligger det sterkeste kunnskapsmiljøet, den offentlige forvaltningen og en sterk næringsklynge, sier Lerøy.

Blå ambisjoner
Nå vil han jobbe mer for at Bergen skal bli et enda viktigere knutepunkt for marin virksomhet i verden. Lerøy tror at Marine Harvest vil dra nytte av at Bergen får realisert forkjempernes visjoner om den «blå byen». Med dette for øye har han også sagt ja til å være nestleder i styret til Bergen Næringsråd.

– Jeg vil jobbe mer i skjæringspunktet mellom politikk og butikk fremover. I Bergen vil jeg prøve å bidra til nærere relasjoner mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene og næringslivet. Laksesjefen minner om at de marine forskningsmiljøene på universitetet må være verdensledende for å kunne konkurrere om forskningsmidlene.

– Jeg kan tenke meg å bidra, slik at det kan bli flere kroner å forske for. For det er først når vi får til et godt samspill mellom forskning og næringsliv at vi virkelig kan få til verdiskapning og vekst, sier Lerøy.

Flyttet møteplass
Lerøy får også æren for å ha trukket verdens største konferanse for sjømatnæringen til Bergen. – Generelt er det for mange konferanser og messer i næringen vår, men North Atlantic Sea Forum Conferance har vært glimrende. Det var bare en feil ved denne. Den lå i Lillestrøm-traktene, sier Lerøy.

Han understreker at han slett ikke var alene om å trekke denne til Bergen. – Alle næringsaktørene i byen spilte godt på lag med Bergen kommune, ikke minst ordfører Trude Dreveland, som engasjerte seg skikkelig, sier han.

– Vet hvor jeg har han
– Hvor ofte snakker du med John Fredriksen?

– Det er naturlig å ha løpende kontakt med en så toneangivende aksjonær. I større grep vi foretar oss, som gjelder strategi eller store oppkjøp og investeringer, sørger vi selvsagt for å være på linje med den største eieren. Ellers er vi så samsnakket om det å drive forretning at jeg i den vanlige driften aldri lurer på hvor jeg har han. Lerøy minner om at Marine Harvest slett ikke bare er Fredriksen. Han har rundt 30 prosent av aksjene i konsernet. De øvrige eies av rundt 17.000 aksjonærer, hvorav nesten 15.000 er nordmenn.

– Vi snakker om et skikkelig norsk folkeaksjeselskap, sier erobreren fra Sandviken.