Ber Stortinget øke bevilgningene til vei og skredsikring med 130 milliarder kroner

Nyheter
798

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, vil i torsdagens budsjetthøring i transport- og kommunikasjonskomiteen be Stortinget om å øke bevilgningene til vei og skredsikring med 130 milliarder kroner de neste 15 år. 

Det paradoksale er at der i de områdene med høyest verdiskapning hvor man har de dårligste veiene. Dette må det gjøres noe med. Politikerne må våkne og legge betydelig større vekt på næringslivets behov for infrastruktur, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson i en pressemelding.

Ett av hovedsatsingsområdene til Sjømatbedriftene innen vegsektoren er skredsikring. Mange av dagens skredutsatte områder berører sjømatnæringen i betydelig grad.

– Vi foreslår at det etableres en nasjonal skredsikringsplan, som vi kaller en tolvårs-plan, og at denne blir en tydelig, forpliktende og integrert del av Nasjonal transportplan. Vi foreslår at det avsettes 50 milliarder kroner over en periode på 12 år. Planen skal innebære sikring av alle skredpunkt med skredfaktor som er høy eller middels, sier Eriksson, og fortsetter:

– Dette er utrolig viktig fordi skred tar liv, og skaper redsel og utrygghet. De som ferdes på norske veier må ha tillit til at vegnettet er sikkert, utdyper han.

Sjømatbedriftene viser til at om man legger til grunn bevilgningene fra 2018 og de seks forutgående årene, er det bevilget i snitt om lag 1,34 milliarder pr. år til formålet. Næringsorganisasjonen for sjømatnæringen mener det trengs et taktskifte. Om man legger den hastigheten man har hatt de senere årene til grunn for fremtiden vil det ta 37 år før alle skredpunktene er ferdig sikret. Sjømatbedriftene viser dessuten til at etterslepet på dagens fylkesvegnett er på mellom 70 og 80 milliarder kroner (2019-tall).

Dette illustreres ved at et typisk vogntog med laks består av 891 kasser med 22 kg i hver kasse. Totalt vil dette bety at hvert vogntog er lastet med 19,6 tonn laks. Tar vi utgangspunkt i 2019 hvor man eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat, tilsvarer dette 137.755 vogntog med norsk sjømat, hvorav 56.123 av vogntogene var med laks. I tillegg er det lagt til rette for tre prosent årlig vekst innen havbrukssektoren, gjennom trafikklystsystemet.

– Tar vi utgangspunkt i tre prosent vekst de neste ti årene, vil volumveksten øke fra dagens 1,1 millioner tonn, til 1,5 millioner tonn. Omregnet i antall vogntog tilsvarer dette 21.531 flere vogntog med laks på norske veier enn hva vi har i dag, og om 15 år tilsvarer veksten 33 877 flere vogntog. Det sier seg selv at vi ikke har en infrastruktur som ivaretar sjømatnæringens fremtidige behov. Skal Norges nest største eksportnæring, etter olje- og gass, kunne vokse videre må politikerne evne å prioritere næringens behov for transportløsninger, sier Eriksson.

Eriksson fremholder at dette er investeringer for fremtidig vekst, og verdiskapning langs kysten. Noe som igjen vil skape flere arbeidsplasser og opprettholde bosetting i distriktene.

– Vi foreslår derfor å styrke bevilgningene til riks- og fylkesveier med 5,3 milliarder kroner årlig de neste 15 årene. Mange av dagens viktige næringsfartsårer er riks- og fylkesveier. Hverken havbrukssektoren eller fiskerinæringen ligger langs E6, avslutter Eriksson.