– Hun overser totalt en rapport utarbeidet av Cornell-universitetet i USA, som er den beste dokumentasjonen og det ypperste som finnes av teori når det kommer til effekten av felles markedsføring av norsk sjømat, sier Søraa.
Sent sist høst gikk styret i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) inn for å kutte overføringene til Norges Sjømatråd med 250 millioner kroner gjennom en halvering av markedsavgiften på 0,75 prosent som næringen betaler på all eksport. Pengene fra avgiften til sjømatrådet blir brukt til felles markedsføring av norsk sjømat. Utspillet bygger på en rapport fra Menon Business Economics som slår fast at den potensielle nytten ved sjømatrådets fellesmarkedsføring er redusert siste årene, og at rådets finansieringsmodell bør revurderes.
I et brev til fiskeriminister Aspaker (H) bad FHL om halvering av avgiften. Argumentasjonen var at den forventede markedsavgiften i 2014 ville utgjøre en vekst på 32 prosent siste to årene, og 67 prosent siden 2009. Aspaker har nå gitt til kjenne at hun støtter forslaget.
Ikke tatt hensyn til Cornell-rapport
Studien Søraa viser til er utført av professor Harry M. Kaiser ved Cornell universitet. Den viser at investering i generisk markedsføring har stor effekt. Når det gjelder effekten av Sjømatrådets markedsinvesteringer for laks i EU i perioden 2004-2014, er Kaisers konklusjon at markedsføringen har bidratt til å øke etterspørselen etter laks i EU. Den har bidratt til å øke eksporten til EU med 58.300 tonn. Med en eksportpris på 40 kroner utgjør dette en omsetning på 2,3 milliarder kroner årlig.
– Fiskeriministeren kan ikke ha lest rapporten fra Cornell. Den er i alle fall ikke tatt hensyn til. Vi i Coast ser nytten av felles markedsføring, sier Søraa.
Industriarbeidsplasser
Forslaget som nå ligger til grunn innebærer at eksportavgiften for laks og ørret reduseres fra 0,75 prosent til 0,4-0,5 prosent. På noen få ikke betydelige foredlede sjømatprodukter reduseres den fra 0,2 til 0 prosent. Men man må være oppmerksom på at dette ikke gjelder viktige foredlede lakse- og hvitfiskprodukter som er avgjørende for industrien i Norge. På alle andre fiskeslag skal avgiften på 0,75 prosent beholdes. Det finner Søraa underlig.
– Innstillingen går ut på at vi skal redusere avgiften på det råstoffet som konkurrerer med videreforedlingsindustrien i Norge, blant annet laks og ørret. Mener virkelig fiskeriministeren at lavkostland skal få denne fordelen på bekostning av foredlingsindustrien i Norge? spør han.
– I tillegg virker det som det hersker en oppfatning av at det foregår en merkevarebygging på siden av den som sjømatrådet står for. Eksportnæringen er dessverre ikke kommet så langt i å bygge brand, og det vil gå mange år før vi kommer dit. Først da kan vi revurdere generisk markedsføring på bekostning av en mer rettet brand-bygging for enkeltselskap. Med dagen status ønsker vi å fortsette med den generiske markedsføringen.
– Vi er virkelig for at avgiften på foredlede produkter reduseres. Men da må det gjelde alle foredlede produkter. Industriarbeidsplasser trenger vi virkelig i Norge, sier Sverre.
– Konkurrenter kopierer oss
Professor Kaiser konkluderer med at markedsføringen i regi av sjømatrådet har vært svært lønnsom for den norske laksenæringen. For hver krone som er investert i markedsføring i EU, har verdien i gjennomsnitt økt mellom 4,95 og 9,53 kroner for perioden 2004-14. Sagt på en annen måte: Dersom vi relaterer denne avkastningen til pris, så har sjømatrådet investert 14 øre pr. kg laks som har vært solgt i perioden, noe som har medført en prisgevinst i perioden på knappe 70 øre pr. kg (laveste estimat). Professoren mener lakseeksporten fra Norge hadde vært 15 prosent lavere årene 2004-2014 uten felles markedsføring.
– Jeg mener det er et meget interessant trekk at det vi nå har i Norge gjennom sjømatrådet og som rapporten og etterspillet truer, er en ordning som stadig flere konkurrenter etterspør og ønsker å etablere. I Japan, New Zealand, New Foundland/Canada og i Chile ser en nå på hvordan en kan kopiere den norske suksessoppskriften, sier Søraa.
Skuebrød
Også leder for Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Svein Reppe, reagerer på forslaget.
– Dette virker på meg som helt hodeløst – å opprettholde eksportavgift for foredlet vare og redusere det på råstoff er ikke akkurat i tråd med at departementet ønsker styrking av foredlingsindustrien i Norge, sier han.
– Fra 0,2 til 0 på kapittel 16,04 er et skuebrød. Enten har ikke de produktene eller så møter vi høy toll inn i EU, legger Reppe til.
