Bygger nye kar og vannrør.
En knapp time nord for Fauske, ligger Kobbelv. Her åpnet Benchmark Genetics Salten sitt nye landbaserte stamfiskanlegg for produksjon av lakserogn i mai 2019. Anlegget var det første av sitt slag i Norge. Selv om det i fjor høst skiftet navn til Benchmark Genetics Salten, er navnet på selve stammen fortsatt SalmoBreed.
– Målsettingen vår er å produsere 150 millioner rognkorn innen 2025. Høsten 2020, ble Ann-Kristin Skaugvold satt til jobben med å lede arbeidet mot målet.
– I fjor produserte vi rundt 105 millioner rognkorn, og er i rute for å nå målet. Veien dit handler først og fremst om å få stabilisert drifta og optimalisert alt fra størrelse på fisken, modning og befruktning, forteller Ann-Kristin Skaugvold.
Opprinnelig var anlegget i Kobbelv rigget for en stab på 12 til 14 personer. Nå har det blitt hele 30 personer som har navnet sitt fast på lønningslista, og fem unge tar læretida si her.
– Mange i staben hadde i utgangspunktet ikke erfaring fra bransjen, men har rett og slett lært seg hvordan det skal gjøres, sier Skaugvold.
Nytt rør på 1.700 meter strekkes
Utenfor kontorvinduene graves det. To nye kar skal settes opp for smolt og stamfisk. Foruten nye kar, skal det graves betydelig mer utover høsten. En ny vannledning på hele 1.700 meter, skal strekkes opp til Sørfjordvatnet.
Dagens inntak via elva har sine utfordringer, som variabel temperatur og tilgang. I tillegg er det ofte mye nedbør og flom, og med det kommer mye gruspartikler. I tillegg har de fått tillatelse til å lage en dam, slik at vannet kan reguleres opp med inntil én meter, om det er behov. I fjor vinter var det så lite nedbør, at de måtte gå spesielt kreativt til verks.
– Hele elvedeltaet var frosset. Vi måtte reise opp til vannet, og rett og slett sage et hull i isen. Her måtte vi få ned ei pumpe, bare for å få vannet over terskelen. Det det var en flott innsats av hele det tekniske teamet, skryter den daglige lederen.
Fra rein til stamfisk
Prosessen frem til befruktet rognkorn, starter nede ved karene med stamfisken. Der er den umiskjennelige og bedøvende duften av nellikoljen. Det er fem store tanker, og hver av dem har plass til 1.300 stamfisk. I tre måneder står den i ferskvannet her, før de er klare til å strykes.
Én av dem som sørger for at drøyt 250 fisk er bedøvd, for så å sendes til stryking er produksjonstekniker Mattis Eira. Han er godt fornøyd med kvaliteten.
– Fisken vi tar nå er generelt stor. Tror vi har truffet godt med fôring, men også lysstyringa har vært rett. Snittvekta på fisken er drøyt 13 kilo, mens fjorårets var drøye ti kilo, forteller Mattis Eira. Han kommer fra Karasjok, og med bakgrunn som reindriftsutøver, kan en trygt si det var et skifte av beiteområde.
– Det er jo en omstilling, men begge deler handler om levende liv. Det dreier som om selektering, og om å få optimalt ut av dyrene, sier Eira.
Nye familier lages
Cryobank- og genetikkansvarlig ved Benchmark Genetics Salten, er Siri Elise Enoksen. Her har hun nå fem års fartstid, og med en master i marin økologi, startet hun i Benchmark Genetics.
– I fjor startet vi familieproduksjonen her i Salten. Familiene produseres her, men leveres Lønningdal for klekking. Så får vi den tilbake som smolt og holder dem her til de er strykeklare etter rundt tre år.
– Nå er primæroppgaven vår å produsere familier, som er den nye stamfisken vi skal avle på om tre år. Så langt i år har vi produsert 350 familier her, og lagt grunnlaget for neste generasjon, sier Enoksen.
Inne i produksjonen er det full aktivitet. Stamfisken strykes, og rogna tilsettes melke. Da gjelder det å være nøye. Alt er tidsstyrt og hver bøtte merkes og nummereres. Alt må skje i rett rekkefølge, og så nøyaktig på tid som mulig. Befruktningsgraden er viktig.
Ble lei av fjøs
Ronny Solvoll Urskog (23), fra Fauske er en av fem lærlinger her, og har ett år igjen av læretida.
– Jeg startet med landbruk på skolen, men ble lei av å jobbe i fjøsen. Derfor byttet jeg over til akvakulturfaget, med det trives jeg langt bedre. Jobben min i dag er å nummere den enkelte fisk. Det er for at det skal være full oversikt over hvem som skal pares med hvem, smiler Solvoll Urskog.
Her inne har han med seg Bjørn Inge Dervola, som er ansvarlig for selve strykingen.
Elise Torbergsen, har tidligere vært her i praksis, mens hun går havbruksdrift- og ledelse, ved Nord Universitet.
– Jeg er ferdig på studiet om ett år, så det passer bra å ha sommerjobb her også. Her blir jeg jo kjent med fisken på en annen måte enn på forelesningene, sier hun.
Tormod Mørsvik har også sommerjobb her.
– Nå skyller jeg rogna, og får ut melke og aktivator. Så har jeg den i buffodine, slik at den blir desinfisert, forklarer han.
Zane Minzare sørger for at det blir rett nummer på rett bøtte før selve befruktningen. Når det strykes rundt 250 stamfisk, gir det rundt tre millioner rogn som potensielt befruktes. Mellom 85 og 90 prosent blir det yngel ut av, her får de kun en sjanse til å lykkes. Rognkorna som ikke blir befruktet, blir destruert.
– Ja, det er jo ingenting som heter litt gravid, smiler en fornøyd daglig leder, Ann-Kristin Skaugvold.