Nye tall viser en økning i antall PD-tilfeller hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Det er i og for seg ikke uventet, da mildere vintre og høyere sjøtemperatur normalt gir slike utslag. Men det er like fullt urovekkende.
– At vi fortsatt har såvidt mange PD-tilfeller i Hordaland er bekymringsfylt etter mitt syn. Situasjonen burde absolutt vært annerledes. PD er allerede påvist på årets vårutsatte fisk. Det er tidlig og indikerer at det kan være sterkt smittepress i enkeltområder, sier Hovland til iLaks.
Ventemerder kan spre viruset
– Hvis PD-viruset påvises i fisken ved PCR, for så å raskt transporteres til slakterier for slakting, kan det være bekymringsfullt hvis fisken først settes i ventemerd utenfor slakteriene. Dersom fisken holdes i åpne ventemerder i en periode hvor virusproduksjonen (viremien) er økende, vil en kunne ha flyttet og etablert ”virusfabrikker” rett utenfor slakteriene. Det vil i så fall gi et økt smittepress på omkringliggende lokaliteter. Vi ser tendenser til PD-clustre nettopp i områder rundt flere av disse slakteriene, sier han.
Omfattende forskning pågår
MSD Animal Health driver omfattende og kontinuerlig forskning på laksesykdommen pancreas disease (PD). Hovland har blant annet gått gjennom registrerte tilfeller både i år og tidligere år. Han har sett på hvor sykdommen dukker opp og eventuelle fellesnevnere mellom anleggene som blir smittet.
I tillegg har han fått tilgang til detaljerte data hos enkeltselskaper og har sett på når de ulike lidelsene oppstår etter utsett, samt når ulike behandlinger foregår i enkeltanlegg. PD er vanligvis en av de siste diagnosene et anlegg får. At en nå ser PD allerede på vårens utsett gir derfor ekstra grunn til bekymring.
Trenger bedre gjennomføring
Hovland mener at man bør ha en epidemiologisk tilnærming til pancreas disease. At viruset er smittsomt og transporteres med vannmassene er godt dokumentert. Derfor bør næringen ideelt sett gjennomføre tiltak både for å forebygge smitte, beskytte mot smitte og hindre spredning. Mye godt arbeid blir gjort, men tiltakene blir ikke nødvendigvis gjennomført grundige nok.
– Vi ser blant annet at i enkelte områder vil brakklegging ikke fungere optimalt for å bli kvitt smitten, da området ikke er stort nok og det hele tiden er overlapping av fiskegenerasjoner, sier han.
– Et annet punkt er brønnbåter som hyppig frekventerer tungt affiserte PD-områder. De er innom flere slakterier som har tillatelse til å ha fisk i åpne ventemerder. Disse turene skjer i løpet av få dager.
Han legger til at det er positivt at det nå kommer nye brønnbåter på markedet som kan føre levende fisk i lukket system uten at det slippes ut vann.
Videre er det ikke slik at all laksefisk er vaksinert mot pancreas disease. I Hordaland er mer enn 20 prosent av fisken som settes ut uvaksinert for PD. Og i Trøndelag er det omtrent ingen vaksinering mot PD-viruset. Som med andre sykdommer er det selvsagt en betydelig økt risiko for spredning når en vesentlig andel av fisken ikke blir vaksinert.
Minimere bruk av åpne ventemerder
Hovland anbefaler at det bør prioriteres å arbeide for minimal bruk av åpne ventemerder.
– Slakting bør foretas direkte fra båt eller det bør brukes lukkede ventemerder der nødvendig vannbehandling foretas. Det gir minst risiko, sier han.
Transportering av slaktefisk med lukkede ventiler er en teknologisk utfordring; fiskevelferd må ivaretas underveis. Med sentralisert slakteristruktur er dette særdeles viktig å få på plass hurtig, mener Hovland.
– PD er en dyr sykdom for oppdretter. Vi så at i fjor passerte Trøndelag Hordaland i antall PD-tilfeller for første gang, og sykdommen kryper dessverre nordover. Vi mener det er behov for en grundig gjennomgang av strategien og gjennomføringen av tiltakene for å bekjempe PD. Vi har data som viser mønstre som er bekymringsfulle, men som også viser gode muligheter til å gjennomføre nye tiltak og ikke minst bedre eksisterende tiltak, sier Tore Hovland.
