Bekymret for norsk konkurransekraft: – Da har vi et kjempeproblem

Geir Ove Ystmark advarer mot at Norge kan bli hengende etter, i en verden der både USA og Kina ligger hestehoder foran Europa på innovasjon.

Sjømat Norge har samlet medlemmer, politikere og andre til høstmøte på Sandsli i Bergen. Tema for dagen er hvordan havbruksnæringen i vest skal gå i grønt lys. Men først tar administrerende direktør Geir Ove Ystmark for seg «rikets tilstand».

– I hvert fall rikets tilstand innenfor den bobla vi lever i. Det er en utrolig artig boble, sier Ystmark, fra scenen på Edvard Grieg-hotellet.

Oppfordrer til åpenhet
Men den artige bobla har stått i fare for å sprekke – i alle fall hva gjelder omdømme.

– Vi har hatt en kraftig omdømmesmell i løpet av det siste året. Scoren er på ingen måte god nok. Og når vi leser om oss selv i media, tenker vi ofte at «slik er det ikke», og at vi må ha et mer nyansert bilde, sier Ystmark, og fortsetter:

– Men det ligger alltid noe bak. Vi skjønner at det ikke er ekstremtilstander over alt i forhold til fiskehelse. Men vi vet at det er noen negative utviklingstrekk: Det er mer vintersår, mer behandlingsproblematikk i forhold til lusebehandlinger som gir økt dødelighet, og en gal retning på dødelighetstallene.

Les også: Røper omdømmetall for oppdrettsnæringen

Ystmark oppfordrer til åpenhet rundt problemene. Han mener at å ta praten i det offentlige rom kan bidra til økt tillit til næringen.

– I media og den offentlige debatten blir ting ofte mer polarisert. Å ta samtalene gjør at vi får frem nyansene. Og så må vi levere på resultat, sier han.

– Mange blir overrasket
– Veldig mange blir overrasket når jeg sier at vi jobber med fiskehelse, for eksempel, fortsetter Ystmark.

Sjømat-direktøren oppfordrer til et samlet krafttak på biosikkerhetsarbeidet, altså jobben for å dempe smitte- og sykdomspress.

Teknologi og miljøfleksibilitet kan være en del av svaret, tror han. Men han påpeker at biosikkerhet også handler om ting som ernæring, fôr, vaksineutvikling og drift.

– Det har gitt mange tapte muligheter
Så trekker han frem Mario Draghis rapport om EUs økonomiske utvikling, som sier at Kina og USA ligger langt foran, mens Europa sakker akterut. Draghi mener at EU må samarbeide mer effektivt, bruke mer penger på forskning og investeringer, og ha færre reguleringer og lavere skattepress.

– Noe som bekymrer meg mer og mer, er norsk konkurransekraft fremover, sier Ystmark.

– Vi kan ikke leve av oljefondet alene inn i fremtiden. Vi får mer og mer offentlig sektor, og stadig mer tunggrodde byråkratiske prosesser. Vi opplever at vi har en veldig sterk forvaltning. Politisk styring blir mindre effektivt, og dyttes mer og mer ned i direktorater og tilsyn. Om vi ikke får en forvaltning som gir økt skaperkraft, dynamikk og innovasjon, og Norge blir sittende etter – da har vi et kjempeproblem, advarer han.

Ystmark er også bekymret over alle skattene på norsk eierskap, og mener at både exit-skatten og grunnrenteskatten har bidratt til å svekke norsk innovasjonskraft.

– Det har gitt mange tapte muligheter, sier han.