Mowi, SalMar, AquaGen og Benchmark Genetics Norway ønsker å utvikle stamfisknæringen for å sikre en fremtidig omsetning av rogn til utlandet.
I et brev til Mattilsynet datert 19. mars i år omtaler de fire selskapene seg selv som «en bekymret stamfisknæring», som siden våren 2018 har hatt en jevnlig dialog omkring felles rammevilkår og standarder på helse.
«Vi er sammen om ønsket om et sterkt, robust og kompetent MT med ressurser til å tjene sitt samfunnsoppdrag. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne utvikle næringen blant annet også med tanke på å få eksportert rogn til et marked i utlandet som vi i dag ikke har muligheten til. Vi ønsker en bedre dialog med MT», skriver selskapene innledningsvis i brevet.
Fire punkter
Deretter lister selskapene opp fire punkter, som de mener kan bedre Mattilsynet sitt arbeid og dialogen mellom partene.
Stamfiskaktørene ber først om at det avholdes faste dialogmøter med Mattilsynet for gjennomgang av regelverk, standarder, veiledere og generelle avvik samt faglige diskusjoner.
Videre ønsker selskapene at det etableres egne rådgivere for stamfisk i hver av de tre kystregionene (Nord, Midt og Sør-Vest).
«Fagrådgiver stamfisk vil være både stamfiskselskapene og inspektørenes faste kontaktpunkt for prinsipielle avklaringer», heter det i brevet.
I forbindelse med overvåkingen av Infeksiøs Lakseanemi (ILA) har Norge erklært og fått godkjent flere ILA-frie områder (segmenter og soner) basert på historisk frihet og målrettet overvåking. Alle anleggene i disse områdene har status som kategori 1-anlegg (sykdomsfri status).
ILA-frie segment og -soner er knyttet til anlegg som produserer og omsetter rogn, yngel, smolt eller stamfisk. For å opprettholde status som sykdomsfritt segment er det mellom annet krav om at det ikke tas inn materiale fra områder med lavere sykdomsstatus, ifølge Mattilsynet.
Selskapene skriver i sitt brev at fortolkningen av regelverket med tanke på ILA-frie segmenter har vært «svært mangelfull», og de mener dette kunne vært unngått med tettere dialog, blant annet ved etablering av egne fagrådgivere for stamfisk.
Ønsker høringer
Ifølge de fire selskapene er det ingen tradisjon for at veiledere til Overvåking- og kartleggingsprogrammer (OK-programmer) blir lagt ut på høring.
«Noe vi mener er feil», skriver selskapene og fortsetter:
«Veileder mangler stort sett referanser til hvor i EU-regelverket det er hjemmel slik at dette fremstår som uklart. Veilederen for ILA-frie segmenter har kommet ut i en rekke utgaver opp igjennom tidene på tross av at regelverket har vært uforandret».
I tilfeller der punkter i EU-regelverket er usikre på grunn av fortolkning og gjennomføring, må Mattilsynet kunne be om en forhåndsuttalelse fra EU på slike saker, mener selskapene.
«Det er ikke akseptabelt å drive en storstilt overvåking for, til eksempel, ILA-frie segmenter i flere år, og måtte oppleve at det er små feiltolkninger som medfører at en rykker tilbake til start», mener selskapene.
«Vi trenger avklaringer»
Det fjerde og siste punktet Mowi, SalMar, AquaGen og Benchmark Genetics har listet opp er: «overgangsordning ILA-frie segmenter».
«Det fremgår som uklart hvordan de suspenderte ILA-frie segmenter og de eksisterende i kategori 2 segmenter (ikke kjent infisert, har OK-program journ.anm.) vil kunne bli ILA- fri. Vi trenger avklaringer for vår videre overvåking for å kunne oppnå ILA-fri status, spesielt i forhold til fisk mellom kategori 2 segmenter og om historisk overvåking (kategori 1 og 2) vil gjelde. Dette er nødvendig for forutsigbarhet i vår videre overvåking. Kriteriene som legges til grunn må være i samråd med ESA (EFTAs overvåkingsorgan journ.anm.)», skriver selskapene
Positiv til faste årlige møter
Først 9. juli svarte direktør for avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet, Elisabeth Wilmann, på brevet fra stamfiskprodusentene. I brevet, som nylig ble offentliggjort, beklager hun at det har tatt lang tid å svare på henvendelsen fra selskapene. Dette begrunnes med «andre presserende oppgaver».
Hun går deretter gjennom de fire punktene, og besvarer disse.
Ifølge Wilmann er Mattilsynet positiv til faste årlige møter med stamfiskprodusentene.
Når det gjelder å få på plass egne fagrådgivere for stamfisk, viser hun til at Mattilsynet allerede har utpekt fagkoordinatorer for overvåking med hensyn på ILA-fri status i hver av de tre kystregionene.
«Vi mener det vil være formålstjenlig å nytte disse fagrådgiverne også for å styrke dialogen med stamfisknæringen. En forutsetning for at en slik ordning skal fungere godt er at de tre fagrådgiverne samhandler for å sikre samme, oppdaterte avklaringer til stamfiskaktørene. Det vil være nyttig at de tre fagrådgiverne deltar sammen med hovedkontoret på de årlige møtene med stamfisknæringen», skriver Wilmann.
Åpner opp for høringer
Wilmann skriver videre at det ikke har vært aktuelt å gjennomføre noen form for høring av tilsynets OK-instruks for fiskehelse fordi Mattilsynet har publisert eller sendt ut informasjon som ikke har vært spesielt rettet mot stamfisknæringen. Hun understreker imidlertid at næringen har mottatt de delene av OK-instruksen som gjelder ILA-fri status og BKD-overvåking (bakteriell nyresyke).
«Mattilsynet er i ferd med å ferdigstille veileder om krav for å oppnå og vedlikeholde sykdomsfri status, bl.a. for ILA. I tillegg vil veilederen omhandle BKD-overvåking som er nødvendig for å kunne omsette levende akvakulturdyr til land/områder som har nasjonale tiltak for BKD», legger hun til.
Mattilsynet-direktøren skriver kravene i regelverket er avgjørende for hvordan overvåkingen med tilhørende inspeksjoner og prøvetaking skal gjennomføres, og veilederen vil ha referanser til norsk regelverk og EØS-rettsaktene der kravene fremkommer.
«På sikt kan det bli aktuelt å sende utkast til veileder til næringen for uttale. Det kan være avgjørende for effektiv overvåking med hensyn på ILA-fri status at veiledningsmateriellet er klart og tydelig utformet og dekker den informasjonen som aktørene har behov for», skriver Wilmann.
Når det gjelder fortolkning av EU-regelverket, skriver direktøren Norge er internasjonalt forpliktet til å følge kravene for fristatus i fiskehelsedirektivet og detaljkravene i beslutningen fra 2015.
«Norske myndigheter søker avklaringer fra ESA og organer i EU fortløpende når vi anser at det er nødvendig eller hensiktsmessig», skriver Wilmann.
Kan ikke garantere EU-aksept
Wilmann har viet mest plass til å svare på punktet om «overgangsordning ILA-frie segmenter og soner». Her skriver hun at dersom et selskap ønsker at et anlegg skal oppnå kategori II-status (helsestatus for segmenter og soner der anlegg gjennomfører godkjent overvåkingsprogram i samsvar med gjeldende krav for å oppnå fristatus), må Mattilsynet motta søknad med tilhørende overvåkingsprogram.
«Dersom Mattilsynet vurderer at omsøkt drift med overvåking og biosikkerhet oppfyller kravene som gjelder kategori II for ILA, vil Mattilsynet godkjenne overvåkingsprogrammet», skriver hun.
Hvis Mattilsynet mener sonen/segmentet oppfyller alle kravene i regelverket, vil tilsynet fremme erklæringen for EU.
Ifølge Wilmann vil anlegg ha kategori II-status i minimum de to årene sonen/segmentet skal overvåkes for å oppnå fristatus.
«Det er nødvendig å gjennomføre overvåking på nivået som gjelder for å oppnå fristatus helt frem til en erklæring av kategori I-status eventuelt har blitt akseptert av EU og sonen/segmentet er tatt inn på listen i vedlegg 2 til omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr», skriver hun.
Wilmann viser deretter til at det er fastsatt en ny dyrehelselov i EU, som ikke setter krav til en bestemt minstestandard for biosikkerhet.
«Biosikkerhetstiltakene vil være koblet til risiko, og behov for smittebegrensende tiltak må baseres på risiko som gjelder den enkelte sone eller det enkelte segment», skriver hun.
Hun mener det ikke vil være mulig å forutse hvordan EU vil stille seg til erklæringene som Norge eventuelt fremmer.
«Vi vil blant annet ikke vite om tiltakene for biosikkerhet vurderes som tilstrekkelige, om buffersonene er store nok osv. Biosikkerhetstiltak er i sin natur fleksible. Tiltakene skal være tilpasset det enkelte området. De faktiske tiltakene som anses nødvendige vil blant annet avhenge av geografisk plassering, vannkilde, sykdomsbilde i omgivelsene, aktive lokaliteter i nærområdene, produksjonsvolum og eventuelle ville bestander av fisk. For segmenter i sjø vil det være spesielt avgjørende å vektlegge biosikkerhet i tilstrekkelig grad», skriver Wilmann.
Wilmann skriver at utformingen av regelverket og prosedyren for aksept av helsestatus for land og områder medfører at EU-kommisjonen og medlemslandene vil ha rett til å stille spørsmål om hvorvidt biosikkerhetstiltakene er tilstrekkelige ved fremleggelse av en erklæring.
«Som kjent vil innsigelser fra medlemslandene kunne resultere i at erklæring må trekkes, noe som igjen kan medføre at allerede utført prøvetaking ikke kan legges til grunn ved ny, revidert erklæring. Det betyr at Mattilsynet ikke kan forutsi eller på noen måte garantere hvorvidt erklæringer som Norge fremmer på bakgrunn av søknad fra oppdrettsselskaper om ILA-fri status, blir akseptert av EU-kommisjonen og/eller medlemslandene», skriver hun og avslutter:
«Etter at Norge har erklært ILA-fri status for sone/segment skal erklæringen aksepteres av EU- kommisjonen og medlemslandene i EU før anlegg kan bli ført opp på liste over ILA-frie områder i vedlegg 2 til omsetnings- og sykdomsforskriften.»
