Ragnar Elias Nilsen, ansatt ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø, skriver i et leserinnlegg i Aftenposten idag at Oppdrettsnæringen er i ferd med å komme ut av kontroll.
Nilsen bemerker at fiskeriminister Elisabeth Aspaker vil ha «en bærekraftig og forutsigbar oppdrettsnæring».
Gode resultat
«Det er ikke vanskelig å være enig i det. Nå foreligger en måte å oppnå disse gode målsettingene på: nemlig lukking av anleggene. Dette er de i gang med i Danmark, åpenbart med gode resultat. Den primitive fasen med åpne anlegg i norsk oppdrett bør nå være over».
Nilsen er ikke den eneste observatør som fra sitt ståsted utenfor oppdrettsnæringen har analysert og funnet den åpenbare løsningen på problemet med utslipp, lus og rømming. Ja, til og med sykdom kan en visstnok bli kvitt ved å produsere laksen i lukkede anlegg.
Mange motstandere av tradisjonelle åpne oppdrettsanlegg i sjø begynner gjerne med konklusjonen først: Løsningen er lukkede anlegg.
Feilaktige premisser
Men hvorfor har ikke den norske oppdrettsnæringen sett dette for lenge siden, når selv ufaglærte utenfor næringen kan fortelle det til dem?
Fordi premissene ikke stemmer. Det er ikke riktig at lukkede anlegg, i Danmark eller andre steder, driver med gode resultater.
Danske Langsand Laks har opplevd problemer med vanninntak som har gitt bakterier og virus i produksjonsanlegget. I år vil selskapet slakte beskjedne 150 tonn på et anlegg som er dimensjonert for 1.000 tonn. En trenger ikke å være finansanalytiker for å spå at lønnsomheten vil preges negativt av dette. I perioden 2012-2014 har Langsand Laks allerede tapt 16,3 millioner kroner.
På land og i sjø
Det andre store danske oppdrettselskapet med lukkede anlegg, Danish Salmon, har også fått en tøff start. Selskapet har støtt på problemer med å rense sjøvann i sine betongtanker, og luktgener og spillvann har påført selskapet milliontap.
Danskene driver lukkede anlegg på land. I Norge har det vært testet flere løsningen med lukkede anlegg i sjø.
Marine Harvest måtte slakte ut all fisken før tiden på sin lokalitet Molnes ved Skånevik, etter store sykdomsproblemer. Cermaq opplevde havari på sin Aquadome, etter ekstremværet «Ole» i vinter.
Resultatene har altså ikke vært gode, som Nilsen hevder. Tvert i mot – de har vært svært magre. Så magre at storbanken DNB gir ikke lån til lukkede oppdrettsanlegg.
Nye prosjekter
Men det er ikke helsvart.
AkvaDesign i Brønnøysund har opplevd god tilvekst på stor smolt i lukkede anlegg. Samtidig har Ecomerden, Fredrikstad Seafood og Lerøy Seafood Group satt i gang nye og spennende prosjekter for å finne lønnsom drift i lukkede anlegg. I Danmark gjør Royal Sashimi det samme.
Men hvorvidt de lykkes og når sine mål, er altfor tidlig å si noe fornuftig om.
La aktørene få arbeidsro og tid til å finne ut om det er mulig å oppnå fornuftig biologisk drift og bedriftsøkonomisk lønnsomhet i lukkede matfiskanlegg. For det er ett selvsagt premiss for å bygge en bærekraftig industri: Anleggene må være lønnsomme. Oppnås ikke lønnsomhet, vil ikke nye anlegg bli bygget.
