Elektrifiseringen av havbruksnæringen er i gang, men batterikapasiteten på hybride lokalitetsbåter og servicefartøy utnyttes ikke optimalt. Kartlegging av energibruk og bedre beslutningsstøttesystemer kan kutte både kostnader og utslipp.
Det skriver SINTEF i en pressemelding. Sammen med båt og teknologileverandør Moen Marin, og de største servicebåtrederiene i havbruksnæringen, skal SINTEF se på energiforbruket i disse båtene. En at måtene prosjektet skal hente inn data på, er å gjøre slik mange strømleverandører tilbyr sine strømkunder på land: Koble en sender i sikringsskapet som gir oversikt over hva som bruker energi og hvor mye til enhver tid.
– Dagens batteripakker gir en rekkevidde på kun to prosent av det som kan forventes med fossil drift. Samtidig vil energipriser og krav til utslippskutt fortsette å øke fremover. Kan det allikevel finnes store muligheter i batteridrift av havbruksfartøy?
– Eneste realistiske løsning
– I dag vurderes batterielektrisk drift som eneste realistiske løsning for å oppnå nullutslipp fra servicefartøy i havbruk raskt. Samtidig er det ingen enkel jobb å drifte servicefartøy på batteri. Hovedutfordringene ved å gå fra fossil til batterielektrisk drift av servicefartøy er begrensninger i rekkevidde, og tilgjengelighet på ladepunkt med nødvendig kapasitet. Det må dermed tenkes nytt rundt operasjon av fartøyene, sier senior prosjektleder Eivind Lona i SINTEF Ocean.
Med dataene fra prosjektet skal det utvikles et verktøy for bedre planlegging av båtenes drift, og hvordan de kan øke andelen av energien som kommer fra strøm. De vil også se på hvordan ladeinfrastruktur, lagringskapasitet, rekkeviddeforlengere og mobile ladeløsninger best kan utnyttes for å redusere dieselforbruket.
– Vi har levert over 80 elektriske båter til havbruk, og dette konsortiet sitter med enorm samlet erfaring, forskning og domenekunnskap på batteri, båt og lading – som gjør oss godt i stand til å jobbe med problemstillingene, sier Mariell Ulla Toven, CBDO og sjef for forretningsutvikling hos Moen Marin.
Storkutt i dieselforbruket
Det er forventet at servicefartøy kan komme opp i 50 prosent elektrisk drift, og lokalitetsfartøy kan gå over til helelektrisk drift. Samtidig er det et potensiale for energieffektivisering av drift og operasjon på anslagsvis 10-20 prosent basert på forbedret ruteplanlegging, skriver SINTEF. Totalt kan dette medføre kutt i klimagassutslipp på rundt 52.500 tonn CO2-ekvivalenter årlig fra prosjektpartnerne alene. Dieselforbruket kan kuttes med 16 millioner liter per år (tilsvarer cirka 150 millioner kroner i dagens dieselpriser).
– I tillegg til utslippskutt gir mer batteridrift også mindre lokal forurensning og støy. Dette bidrar til økt komfort for personell om bord og er gunstig der havner, landbaser og oppdrettsanlegg ligger i nærheten av boligbebyggelse, legger Lona til.
Prosjektet BatHav (Batteri i Havbruksflåten) ledes av SINTEF Ocean, og finansieres av Norges Forskningsråds Innovasjonsprosjekt i næringslivet-program. Frøy, AQS Bjørøya, NTE, SINTEF Energi, Abyss, FSV og NTNU deltar også i prosjektet.