Skyhøy tollmur inn mot det amerikanske markedet vil være et hardt slag for konkurranseevnen, og gjøre det vanskelig for norsk laks å hevde seg på pris innenfor visse segmenter.
Det er prognosen til Norges sjømatråd, etter at USAs president Donald Trump lørdag varslet «Grønland-toll» mot Norge og en rekke andre europeiske land. Tollen kan bli så høy som 40 prosent innen sommeren.
– Dersom tollnivået på norsk laks til USA skulle øke til så høyt som 40 prosent fra sommeren (og 25 prosent fra og med 1. februar), vil det åpenbart gjøre markedsadgangen betydelig mer krevende. En så høy samlet toll vil svekke konkurranseevnen til norsk laks vesentlig sammenliknet med flere av våre viktigste konkurrentland, skriver kommunikasjonsdirektør Martin Skaug i en e-post til iLaks.
Verst for videreforedlede varer
Trumps tollkrig har allerede gitt en sterk konkurransevridning i favør andre lakseproduserende land. I fjor ble Norge ilagt 15 prosent toll, mens Chile, Storbritannia og Færøyene har ti prosent – og Canada null.
– Dette vil gjøre det vanskeligere for norsk laks å hevde seg på pris i enkelte segmenter, særlig innen videreforedlede produkter. Samtidig har Norge over tid bygget en sterk posisjon i USA på kvalitet, stabil leveranse og merkevare, som ikke forsvinner over natten, opplyser Skaug.
Norges sjømatråd mener at man bør være varsom med å trekke konklusjoner om de langsiktige konsekvensene, etter Donald Trumps trusler om høyere tollmurer. Her ved kommunikasjonsdirektør Martin Skaug. Foto: Norges SjømatrådSkaug mener imidlertid at det er for tidlig å konkludere med at Norge i praksis vil falle ut av det amerikanske markedet.
– USA er et sammensatt marked, og effektene vil variere mellom produkter og segmenter. Bearbeidede produkter, som fersk og frossen filet, vil være langt mer utsatt enn eksport av hel fisk, hvor volumene allerede er relativt beskjedne.
Les også: Trumps tollsjokk rammer primært laksen. Hva betyr det for norsk oppdrettsnæring?
– Krevende, men ikke uvanlig
Skaug understreker at norsk laks omsettes i et globalt marked.
– Vareflyt justeres kontinuerlig basert på pris, etterspørsel og markedsadgang. Dersom USA blir mer krevende, vil volum i større grad søke andre markeder. Dette er krevende, men ikke uvanlig i en næring som er vant til raske endringer i rammevilkår, skriver han.
Skaug minner også om at situasjonen med Trumps varslede «Grønland-toll» fortsatt gir et uavklart bilde.
– Det foreligger ingen endelig beslutning om nivå, varighet eller gjennomføring. Før vi ser hvordan dette faktisk blir formalisert, mener vi det er riktig å være varsomme med bastante konklusjoner om langvarige strukturelle effekter. Skulle endringene tre i kraft må vi sette oss ned med den norske næringen og vurdere hvordan markedsinnsatsen i USA bør tilpasses et mer krevende handelsregime, både når det gjelder prioriterte segmenter og bruk av ressurser. Men vi forhaster oss ikke på de langsiktige strategiene, avslutter han.
– Vi følger utviklingen tett og gir næringen løpende informasjon om det vi ser for oss av konsekvenser for ulike produkter og markeder, skriver kommunikasjonsdirektør Martin Skaug i Norges sjømatråd. Her fra hovedkontoret i Tromsø. Foto: Tina Totland Jenssen
