Ballangen Sjøfarm tilkjent erstatning på 22,5 millioner kroner

Nyheter
1214

Styreleder og et styremedlem i Framnessmolt er sammen med selskapet dømt til å betale 22,5 millioner kroner til Ballangen Sjøfarm for å ha brutt en leveringsavtale på smolt.

Det går fram av en dom som iLaks har fått tilgang til.

Saken gjaldt krav om erstatning for påstått mislighold av levering av 200.000 smolt fra Framnessmolt til Ballangen Sjøfarm, samt krav om erstatning fra styreleder og styremedlem i Framnessmolt og majoritetsaksjonær i Framnessmolt, Lofoten Polarlaks.

Dommen ble først omtalt av Lofotposten.

Brudd på leveringsavtale med Ballangen
Framnessmolt leverer i hovedsak smolt til to oppdrettere – Ballangen Sjøfarm og Isqueen. Lofoten Polarlaks er søsterselskap av Isqueen.

Ifølge dommen inngikk Ballangen Sjøfarm og Framnessmolt en en treårig leveringsavtale av smolt med opsjon på to års forlengelse i oktober 2017. I avtalen forplikter Framnessmolt og Ballangen Sjøfarm til henholdsvis å levere og motta 1.800.000 stykker sjødyktige smolt av atlantisk laks fordelt på 1.080.000 vårsmolt og 800.000 0-åring.

«Smoltpartiet i denne saken var vårsmolt 2018 som skulle leveres mai/juni, og produksjonen startet følgelig våren 2017. Vårsmolten ble først vaksinert i januar 2018», heter det i dommen.

Under to styremøter i juni og juli 2017, stemte styret i Framnessmolt for at restproduksjonen vårsmolt 2018 skulle leveres til Isqueen. Dermed ble Framnessmolt ute av stand til å oppfylle sin forpliktelse om å levere cirka 1.000.000 vårsmolt til Ballangen Sjøfarm.

«Etter rettens vurdering var restproduksjonen utvilsomt tiltenkt Ballangen. Retten viser til oversendt utsettsplan for vårsmolt av 20. april, de allerede foretatte leveringer, varselet om forestående levering av resterende 200.000 smolt fra Framnessmolt den 22. juni 2018, samt at begge parter hadde innrettet seg på levering. Beslutningene Framnessmolt tok om i stedet å levere restproduksjonen til Isqueen utgjør derfor i utgangspunkt kontraktsbrudd overfor Ballangen», heter det innledningsvis i rettens vurdering.

«Ikke produksjonsvikt»
Retten har vurdert om Framnessmolt hadde hjemmel i leveringsavtalen for den disposisjonen selskapet gjorde. I et punkt i leveringsavtalen står det at: «Inntrer produksjonssvikt forut for levering, reduseres leverandørens leveringsplikt proporsjonalt på alle selskapets avtalekunder. Leverandøren skal straks underrette kunden om at produksjonssvikt har inntrådt med angivelse av hvor stor reduksjon som blir nødvendig. Slik reduksjon i kvantum gir ikke grunnlag for erstatningskrav mot leverandøren.»

Ifølge dommen er partene uenige om hvorvidt Isqueen sommeren 2018 var en av «selskapets avtalekunder». Retten mener Isqueen er en av Framnessmolts avtalekunder.

Det er også uenighet mellom partene om det forelå «produksjonssvikt forut for levering.»

«Begrepet «produksjonssvikt» tilsier etter sin ordlyd at det må handle om svikt i produksjonen av smolt. Virkningen av produksjonssvikt er at Framnessmolt leveringsplikt i så fall reduseres. En forutsetning for må derfor være at Framnessmolt ikke hadde tilstrekkelig antall vårsmolt for å dekke sine samlede leveringsforpliktelser av vårsmolt 2018», skriver retten.

Hvor mange vårsmolt 2018 Framnessmolt var forpliktet til å levere til Isqueen er derfor relevant i denne sammenheng, mener retten.

«De fremlagte salgstallene for leveranser våren 2018 viser totalt 550.588 fakturerte fisk til Isqueen. De fremlagte oversikter over tellingene som ble utført av brønnbåt i forbindelse med leveransene trekker imidlertid i retning av at Isqueen totalt mottok kun 513.135», heter det i dommen.

«Sett i forhold til Framnessmolt sin leveranseforpliktelse til Isqueen våren 2018 på 550.000, manglet altså i underkant av 37.000 fisk. Legges Framnessmolt sin anførte forståelse av forholdsmessig fordeling til grunn samt at det ikke er forretningsmessig forsvarlig å levere små kvantum fisk, skulle dette innebære at Isqueen ikke hadde krav på noen del av restproduksjonen», heter det videre.

Retten mener videre at et så lite avvik som 37.500 av 1.550.000, dvs, cirka 2,4 prosent, i seg selv klart imot at det forelå produksjonssvikt.

Retten viser også til at kommunikasjonen fra Framnessmolt til Ballangen Sjøfarm i perioden før levering var det motsatte av produksjonssvikt, nemlig at fisken var klar til levering. Heller ikke begrunnes utsettelsen av planlagt levering med produksjonssvikt hos Framnessmolt, men med avholdelse av styremøte, understreker retten.

«Styret besluttet heller ingenting, verken den 27. juni eller 10. juli, om hvilken informasjon Ballangen hadde krav på, eller hvordan Framnessmolt skulle gå frem overfor Ballangen i situasjonen som styret mente var oppstått», skriver retten, som mener at unnlatt varsling til Ballangen Sjøfarm trekker i seg selv klart i retning av det det ikke forelå produksjonssvikt hos Framnessmolt.

«Etter rettens vurdering har heller ikke Framnessmolt sannsynliggjort hva som konkret skulle ha vært en svikt ved produksjonen. De utfordringer som er omtalt i bevisførselen med tilvekst, rørledning, varmepumpe, vanntilførsel ble fortløpende tatt opp av daglig leder i styremøter og pr. e-post og dessuten løst av selskapet. Det er ingen holdepunkter for at styret behandlet utfordringene som en produksjonssvikt», heter det videre.

«Rettens vurdering er følgelig at Framnessmolt ikke har sannsynliggjort at vilkåret «produksjonssvikt forut for levering» var oppfylt», står det i dommen, og retten mener derfor at Framnessmolt ikke hadde hjemmel i leveringsavtalen for å levere restproduksjonen til Isqueen.

«Styreleder og styremedlem har opptrådt grovt uaktsomt»
Ifølge retten representerer unnlatt levering av restproduksjonen til Ballangen Sjøfarm et mislighold av leveringavtalen fra Framnessmolts side, og retten mener selskapet har opptrådt klanderverdig. Derfor mener retten det er hjemmel for å tilkjenne Ballangen Sjøfarm erstatning også for fortjenestetap.

Retten mener også både styreleder og styremedlem har opptrådt grovt uaksomt i styrebehandlingen av spørsmålet om levering av restproduksjonen, og at vilkårene for styreansvar etter aksjeloven § 17-1 er oppfylt.

«Deres handlemåte påførte Ballangen tap som følge av uteblitt leveranse av restproduksjonen», heter det i dommen .

22,5 millioner kroner
Ballangen Sjøfarm har anført at selskapet er påført et erstatningsberettiget fortjenestetap på 22,5 millioner kroner, og som dokumentasjon på det anførte fortjenestetapet har selskapet fremlagt rapport av PwC sin avdeling for Sjømat av 12. oktober 2018.

Retten stiller seg bak rapporten, og konkluderer med at Ballangen Sjøfarm har sannsynliggjort et økonomisk tap på 22,5 millioner kroner, og dømmer derfor Framnessmolt, styreleder og styremedlem in solidum til å betale Ballangen Sjøfarm erstatning tilsvarende dette beløpet.

Framnessmolt, styreleder og styremedlem dømmes også in solidum til å betale Ballangen Sjøfarm sine kostnader med 758.023 kroner.

Rettens vurdering er at det ikke er sannsynliggjort handlinger fra Lofoten Polarlaks som danner grunnlag for å konstatere avvik fra forsvarlig handlemåte i egenskap av å være aksjeeier i Framnessmolt, og retten har derfor frifunnet Lofoten Polarlaks. Ballangen Sjøfarm er derfor dømt til å dekke saksomkostningene til Lofoten Polarlaks på 305.297 kroner.