Færøyene ble i perioden 2001-2004 rasert av virusykdommen ILA. På denne branntomten har Jacobsen bygget opp Bakkafrost til å bli det klart mest lønnsomme av verdens børsnoterte lakseoppdrettere. Bakkafrost-direktøren er også en av de største eierne i børsraketten.
– Vi hadde på det verste dødelighetsrater som var over 30 prosent. De er nå under ti prosent, sier Jacobsen.
Pengemaskin
Under North Atlantic Seafood Conferences siste dag, letter han på sløret og forteller litt av suksessformelen til Bakkafrost.
– Vi har aldri produsert større fisk enn i 2014. Snittvekten var 6,4 kilo, hvilket er den tyngste noensinne. Vi hadde en økonomisk fôrfaktor mellom 1,13 og 1,17. Dette er faktorer som slår inn på lønnsomheten.
– På Færøyene måles lakselus av myndighetene, ikke av oppdretterne selv, sier han videre.
Fra 2010 til 2014 har Bakkafrost hatt en inntjening på 13 kroner per kilo – fem kroner høyere enn snittet i Norge i samme periode.
– Et godt regulatorisk system og gode lokaliteter gir verdier både for aksjonærene og for samfunnet, poengterer Bakkafrost som er øyrikets største kilde til eksportinntekter.
Markedsadgang
– Bakkafrost har en fordel med god markedsadgang til alle markeder, sier han. I motsetning til Norge har Færøyene fri tilgang til Kina og Russland – og oppnår høye prispremier i norske oppdretteres fravær. Et annet viktig marked for selskapet er USA.
– EU er mye mindre viktig for oss nå enn før. I 2014 var vår oppnådde markedspris 5,3 kroner høyere enn den norske laksen. Kostnadene våre er også lavere, siden vi har lavere produksjonskostnader fra produksjon av eget fôr, egne smoltanlegg og så videre.
Lokalpatriot
Det færøyiske samfunnets egenart er også verdifull og en kilde som kan kapitaliseres på, blant annet ved å sponse landets fotballandslag.
– Bakkafrosts laks er den eneste med smak av Færøyene. Vi henter kun lokale råvarer og tilbyr full sporbarhet – fra rogn til matfisk. Vi tror at en lokalprodusert fisk er en egenverdi. Vi selger vår historie med fokus på det, sier han.
I tiden fremover er fokuset på vekst, og fortsatt lave kostnader.
– Vi bygger nå et nytt slakteri og foredlingsanlegg som vil erstatte syv fabrikker. Kapasiteten vil være rundt 450 tonn per dag.
Stor smolt
I likhet med en annen lønnsomhetsvinner, SalMar, vil Bakkafrost produsere større smolt i årene fremover.
– Vi er selvforsynt med smolt, men vi investerer 450 millioner kroner i nye smoltanlegg. Planen er å produsere smolt opp til 300 gram. Etter det vil vi se på å produsere smolt opp til 500 gram. Sjøfasen er den perioden med høyest risiko. Vi reduserer tid og vi reduserer risiko, understreker Jaobsen.
– Selvsagt krever dette en del capex (investeringer – red. anm.). Det koster å produsere større smolt, så vi vil investere mye i dette de neste fem til ti år. Når vi har nådd disse målene, vil vi finne nye for å forbedre oss. Det vil vi komme tilbake til i fremtiden.
