Det børsnoterte oppdrettsselskapet har utviklet en komplett og kompakt verdikjede i øyriket i vest.
Sommervinden blåser lett, og skydekket skifter raskt på Færøyene. Ved oppdrettslokaliteten Argir like øst for Tórshavn ligger Bakkafrost sitt flaggskip «Bakkafossur». Om bord står konsernsjef Regin Jacobsen og forteller om hvordan selskapet, som er notert på Oslo Børs, driver virksomheten sin på øysamfunnet.
– Det som skiller oss fra Norge er at færøyisk laks er annerledes. Vi produserer jo bare tre prosent av verdens laks, sier han til iLaks.
Lang verdikjede
Et særlig trekk med Bakkafrost sin virksomhet på Færøyene er at det er korte avstander mellom de ulike leddene i verdikjeden. Kritisk infrastruktur er knyttet tett sammen. De har kort vei til alt fra klekking, settefisk, produksjon og distribusjon.
– Vi forsøker å fokusere på vår lange verdikjede. Der vi har sporbarhet og styrer veldig nøye hva som er en Bakkafrost-laks, forklarer Jacobsen.
Ifølge konsernsjefen er smak en viktig måte å skille seg ut på.
– Smak er noe du får i fôrblandingen. Det får vi til ved å bruke råvarer som vi får rundt Færøyene. Og så produserer vi fiskemel og olje, utdyper han.

Hemmelig blanding
På Færøyene har de hatt lange tradisjoner med å selektere ut smaker.
– Når vi velger og blander ut vår hemmelige fôrblanding, får vi en smak på fisken som er helt unik, sier han og legger til:
– Våre færøyiske råvarer gjør laksen vår annerledes.
Jacobsen fremhever også en annen viktig egenskap med fôrblandingen:
– Med en høy andel marine råvarer, som er lokalt sourcet, får vi høyere omega 3-andel, vitamin E og selen. Og dette er jo veldig positivt for folkehelsen.

Laksens hjemland
Bakkafrost sin toppsjef legger ikke skjul å at dette også gjør det enklere å markedsføre fisken.
– Dette med opprinnelse og storytelling gjør at du kan bruke det i merkevarebyggingen. Brandet vårt heter jo «Heimland». Det er hjemlandet til den atlantiske laksen, påpeker Jacobsen.
Han utdyper:
– Laksen søker ut i nord-atlanteren, i havet rundt Færøyene, der den vokser seg stor. Og så går den tilbake til elvene i Canada, Island, Norge og Sibir. Men det er rundt Færøyene den vokser seg stor.

Passer på naturen
I Norge har oppdrett møtt økende motstand. Regin Jacobsen har fått med seg dette. Han ser også at det forskjeller mellom urbane strøk og kysten.
– I Oslo har man nok med alt. Men på landet og ute ved kysten vet man at man må leve av naturen. Riktignok har det et visst miljøavtrykk. Og dette skal vi selvsagt ha fokus på å minimere, og gjøre så fornuftig som mulig, sier han.
– Nettopp dette er jo noe som vi som lever ute i naturen vet. At vi skal passe på den, presiserer Jacobsen.
Slik han har lært oppdretterne langs norskekysten å kjenne, ser han mange likhetstrekk med Færøyene.
– Jeg tror at tankegangen er ganske lik, der vi vet at vi lever av og sammen med naturen, avslutter han.
