Bærekraftig vekst i norsk havbruk finnes der ute

Hvordan oppnå mye når tida er knapp? Vi mener bærekraftig vekst i norsk lakseproduksjon kan oppnås raskt ved å ta i bruk det kystnære havrommet med forbedret kjent teknologi.

Mange mener mye om bærekraft og lakseproduksjon i Norge, og det mangler ikke på meningsbærere for særinteresser eller «unike» teknologiske løsninger som proklamerer sine løsninger som eneste riktige vei til målet. Målet kan være så mangt: fra at det skal være mer villaks i favorittelva, til at ens egen teknologi skal benyttes til å produsere laks på land eller i nye typer sjøanlegg. Myndighetene står i spagaten mellom et snevert definert mål på bærekraft i sitt omstridte trafikklyssystem og et ønske om vekst i ei næring som relativt sett kommer greit ut sammenligna med annen husdyrproduksjon på de fleste bærekraftsindikatorer. Lakseproduksjon har både en lavere fôrfaktor, CO₂ avtrykk og vannforbruk sammenlignet med produksjon av animalske proteiner på land.  Hva med å bruke det beste vi har i dag til å produsere mer laks innenfor landets grenser ved bruk av utprøvd og forbedret teknologi som har relativt lavt fotavtrykk? Kunne det være noe å satse på?

Det norske havrommet har fortsatt god plass til produksjon av mer fisk om man hever blikket ut og vestover. Der vil man finne et villere hav med mer strøm og høyere bølger. Laksen tåler det. Grensene for hva den takler er grundig utredet av Havforskningsinstituttet og andre. Erfaring viser at miljøforholdene den får der ute gir bedre vekst og helse. Strømsterke lokaliteter gir også positive treningseffekter og en bedre produktkvalitet. Kortere produksjonstid ved å sette ut større fisk, samt lavere smitte av lakselus gir sammen gode argumenter for redusert påvirkning på vill laksefisk av den faktoren som pr i dag styrer produksjonsveksten i Norge.

Hva så med rømming av fisk? Den andre store påvirkningen lakseproduksjonen har på villaks er tett knyttet opp til teknologi og teknologivalg. Hull i not er den viktigste årsaken til rømming og slike hendelser kan i stor grad unngås ved hjelp av riktig teknologivalg og rutiner for bruk av teknologien. Dagens etablerte teknologi med bruk av fleksible flytende strukturer er under konstant utvikling og forbedring for å kunne sertifiseres og benyttes ved høyere bølgehøyder. Gitt riktig teknologivalg og rutiner er det ingen indikasjoner på at rømmingsfaren øker, tvert imot viser statistikkene at hendelser knyttet til håndtering og behandling av fisk er årsaken til mange av rømmingsepisodene. Dette er operasjoner man forventer mindre av ved å produsere på mer eksponerte lokaliteter.

Lakseproduksjon på mer eksponerte lokaliteter krever robuste teknologiske løsninger. Vi må ha automatisk fôring, sensorer og kamerateknologi for bedre kontroll og overvåking av miljø og fiskevelferd. Optimaliserte energiløsninger er også nødvendig sett i et klimaperspektiv. Hybride løsninger med batteripakke kan være en gunstig måte å kutte dieselforbruket og klimagassutslippet. Dette er teknologi som allerede finnes i dag og som verdensledende norske teknologibedrifter er klare til å levere.

Hva så med klimafotavtrykket til anleggene? Det kan være lett å glemme elefanten i rommet når man diskuterer detaljer i enhver menneskelig aktivitet. De lette, flytende strukturene som skal til for å produsere laks er en viktig del av grunnen til at produksjonen har såpass lavt klimafotavtrykk. Skal vi forlate dette til fordel for stål, betong og naturinngrep på land? Vi mener det må være plass til mange typer produksjon i fremtidens lakseproduksjon. Flytende fleksible strukturer for produksjon på eksponerte lokaliteter er teknologi vi kan i Norge! Vi er gode på teknologiutvikling og dette representerer også en eksportverdi som kan økes. Vi selger ikke bare laks til resten av verden, vi kan også selge mye mer teknologi om samfunnet gir oss disse utviklingsmulighetene. Ved å utvikle gode teknologiske løsninger for oppdrett på eksponerte lokaliteter kan landet vårt via teknologieksport bidra til en vekst i matproduksjonen som vil monne globalt.

Framtidig vekst i lakseproduksjonen må skje samtidig som miljøavtrykk og fiskevelferd holdes på nivåer som vurderes som forsvarlige. I fugleperspektiv er det å ta i bruk det kystnære havrommet til lakseproduksjon en «no brainer». Vi kan gjøre det hurtig og vi kan gjøre det bærekraftig om vi bare bestemmer oss for det. Teknologiutviklingen har aldri før stått mer sentralt i utviklingen av den globale oppdrettsnæringen enn den vil gjøre fremover. Den vil gi oss arbeidsplasser, økt verdiskaping og ikke minst mat med lavt klimafotavtrykk. Vi er klare til å bidra! Hva er det vi venter på?